Miljøvariabelen beskriver både normale flomtopper i vassdrag og langvarige oversvømmelser.

Normale flomregimer i vassdrag gir typiske flomtopper på våren i forbindelse med snøsmelting. I tillegg forårsaker klimaet i Norge gjerne flomtopper særlig på høsten, og de kan også komme etter korte og kraftige regnfall på sommeren. Vannføringen i vassdrag er størst i forbindelse med flomtopper, og FR flomregime samvarierer derfor med VF vannpåvirkningsintensitet. I situasjoner med flomtopper er ogsåmassebalansen i bunnsubstrater mest negativ, det vil si at substratet eroderes og det oppstår en ER Erosjonsutsatthet. Når flommen avtar blir massebalansen positiv, noe som medfører at transportert og suspendert materiale da sedimenteres. Da skjer det en SE Sedimentasjonsbasert forstyrrelse.

De fleste områder er selvdrenerende i perioden fra seinvåren til høsten, ved at nedbørvann siger gjennom grunnen og blir en del av grunnvannet. I den forbindelse oppstår det et helt spesielt fenomen på Gardermosletta (Ullensaker) knyttet til FR Flomregime. Her er det et flatt landskap med mange dødisgroper og med sand- og grusavsetninger. Når perioden med frost i marka kommer, typisk fra november til april, forhindres dreneringen, noe som gjør at dødisgropene i terrenget gradvis fylles med vann som fryser til. Så lenge marka er frosset fortsetter vannet å stige til det når en terskel, og da renner det bort som overflatevann. Ytterligere vanntilførsel skjer på den fortsatt frosne marka i forbindelse med snøsmeltingen om våren. Prosessen opphører først når frosten i marka tiner opp på våren. Da synker vannstanden gradvis til perioden april til mai, og sand- og grussedimentene blir igjen tørre. Den samme veldrenerte marka er sterkt tørkeutsatt i tørre somre.

Mark med en slik årssyklus har en artssammensetning som har flere likhetstrekk med flommarker med et normalt flomregime, og de kan derfor plasseres sammen i hovedtypen T18 Åpen flomfastmark. Dette spesielle flomregimet inneholder arter som bleikfiol Viola persicifolia, trådsiv Juncus filiformis, åkermynte Mentha arvensis og myrmaure Galium palustre.

Årssyklusen i dødisgropene på Gardermosletta har likhetstrekk med årssyklusen i dødisgropene i Nord-Østerdal, men den skiller seg ved at klimaet i Nord-Østerdal er mer kontinentalt med mindre nedbør og en lengre periode med frost i marka. Artssammensetningen blir dermed preget av arter som tåler isinnfrysing i stedet for arter som tåler langvarig oversvømming. Dette blir beskrevet ved hjelp av IF Isbetinget forstyrrelse.

Basistrinn

Kunnskapsbehov

Det er uvisst om tilsvarende flomregime, slik vi finner på Gardermo-sletta, finnes andre steder i landet. Videre er det behov for å undersøke gradienter relatert til FR Flomregime, for eksempel ved å sammenlikne flommarker langs store elver og innsjøer.