Livsmedium-hovedtypen levende marine planter består først og fremst av tang og tare som mindre dyr og planter kan vokse på.

Kort om hovedtypen

Levende marine planter omfatter først og fremst fastsittende tang og tare som påvekstmedium, men også marine karplanter.

Avgrensning mot andre hovedtyper

Følgende avgrensningskommentar er relevant for denne hovedtypen:

  • Avgrensningskommentar 10 – levende organismer med karbonatsubstrater (M4) og levende marine planter (M5)

Kort om grunntypeinndelingen

Livsmedium-hovedtypen levende marine planter er relevant for å angi substratpreferanse for påvekstorganismer og andre organismer som er nært knyttet til levende plantesubstrat (Artikkel 1: E2a). Inndelingen i 5 grunntyper er basert på én økoklin (Fig. 1, Bilde 1–2).

Opprinnelsestype: opprinnelse for levende marine planter (OT–G)

Valg av økokliner og trinn

Økoklinen opprinnelsestype: opprinnelse for levende marine planter (OT–G) med 5 trinn anses tilstrekkelig for grunntypeinndeling av levende marine planter.

Drøfting av inndelingen i grunntyper

Blant de fem grunntypene står grunntypen [2] brunalger [opprinnelsestype: opprinnelse for levende marine planter (OT–G) trinn GY2 brunalger (Bilde 2)] i en særstilling på grunn av artsrike påvekstsamfunn. Blant brunalgene synes stortare (Laminaria hyperborea) å ha særlig artsrike påvekstsamfunn av alger og mobile og fastsittende (sessile) invertebrater. Artsmangfoldet på stortare er korrelert med plantens alder, som kan bli over 20 år.

Inndelingen av levende marine planter er parallell med inndelingen av levende ferskvannsplanter.

Relevante lokale basisøkokliner som dekkes opp på andre naturtypenivåer

Tilknytning til natursystem-hovedtype (og grunntype) har betydning for artssammensetningen på levende marine planter. De fem opprinnelsestypene har til dels også ulike preferanser for ulike natursystem-hovedtyper og grunntyper. Variasjon langs de lokale basisøkoklinene marin salinitet (SA), bevegelsesenergi (BE), vannsirkulasjon: oksygentilgang (VS–A) og dybderelatert lyssvekking i vann (DL) kommer (vanligvis) til uttrykk på så grov skala at den blir fanget opp ved angivelse av natursystem-type som det aktuelle livsmediet er knyttet til.

Vannsirkulasjon: oksygentilgang (VS–A) og dybderelatert lyssvekking i vann (DL) er mindre viktige for variasjon innenfor levende marine planter fordi planter stort sett er begrenset til vannsirkulasjon: oksygentilgang (VS–A) trinn A1 kontinuerlig oksygentilgang og fordi dybderelatert lyssvekking i vann (DL) trinn 4 afotisk (mørk) sone mangler levende planter mens trinn 3 eufotisk kortbølgesone bare kan inneholde [3] rødalger.

Påvekstsamfunnene på tang og tare (og andre planter) utgjør ’livsmedier på livsmedier’ [deler av sammensatte livsmedium-objekter (Artikkel 1: D5b)], der et (sekundært) livsmedium (i dette tilfelle de levende marine plantene) er knyttet til et primært livsmedium (plantenes substrat). Fullstendig karakteristikk av levende marine planter som livsmedium innbefatter derfor også en karakteristikk av natursystemet som livsmediet forekommer i.

 

Andre lokale basisøkokliner

Ingen andre økokliner inngår i beskrivelsessystemet for levende marine planter.

Regional variasjon

Det er ikke klart hvor stor regional variasjon i artssammensetning av påvekstorganismer som finnes mellom ulike vertsplanter, men det er vel kjent at ulike marine vertsplanter har forskjellige utbredelsesmønstre (akkurat som andre planter). Den regionale variasjonen fanges sannsynligvis opp av de regionale økoklinene marine vannmassetyper (MT) og marine økoregioner (MS).

Tilstandsøkokliner

Følgende generelle tilstandsøkokliner, som er relevante for fullstendig beskrivelse av levende marine planter, fanges opp av beskrivelsessystemene for relevante hovedtyper på natursystem-nivået:

Eutrofieringstilstand (EU)
Miljøgifter og annen forurensning (MG)
Fremmedartsinnslag (FA)
Ingen andre tilstandsøkokliner er relevante i tillegg på livsmedium-nivået.

Bilde 1

Levende marine planter [1] grønnalger (Tautra, Frosta, Nord-Trøndelag).

Bilde 2

Levende marine planter [2] brunalger som substrat for posthornmark (Spirorbis sp.). Bildet er tatt i natursystem-typen stein-, grus- og sandstrand [2] sand-forstrand. Når posthornmarken i sin tur fungerer som substrat for andre organismer, hører den til livsmedium-grunntypen levende organismer med karbonatsubstrater [3] kalkskall på levende organismer med karbonatsubstrater (Lade, Trondheim, Sør-Trøndelag).