Livsmedium-hovedtypen snø og is på land omfatter alle former for frossent vann som finnes på land eller over vann.

Kort om hovedtypen

Snø og is på land omfatter alle tilstander av frossent vann som forekommer på land eller over et vannspeil

Utfyllende beskrivelse

Snø og is på land omfatter alle tilstander av frossent vann (snø, is; Bilde 1–3) som forekommer på land eller over et vannspeil (i saltvann eller ferskvann; Bilde 1).

Avgrensning mot andre hovedtyper

Følgende avgrensningskommentarer er relevante for denne hovedtypen:

  • Avgrensningskommentar 2 – marine systemer (M) [substrat i marine systemer (MS) og substratfrie livsmedier i marine systemer (MF)] og landsystemer (T) [substrat på land (TS) og substratfrie livsmedier på land (TF)]
  • Avgrensningskommentar 3 – substrater [substrat i marine systemer (MS), substrat i ferskvann (FS) og substrat på land (TS)] og substratfrie livsmedier [substratfrie livsmedier i marine systemer (MF), substratfrie livsmedier i ferskvann (FF) og substratfrie livsmedier på land (TF)]
  • Avgrensningskommentar 4 – ferskvannssystemer (F) [substrat i ferskvann (FS) og substratfrie livsmedier i ferskvann (FF)] og landsystemer (T) [substrat på land (TS) og substratfrie livsmedier på land (TF)]
  • Avgrensningskommentar 19 – organisk jord (T3) og snø og is på land (T14)

Andre opplysninger om hovedtypen

Snø og is som livsmedium

For de fleste organismer utgjør snø og is snarere en hindring for liv enn et livsmedium som sådan. I polare og høyereliggende strøk gjennomlever imidlertid en del arter store deler av sin livssyklus i tilknytning til snø og is, og mange arter bruker snøen som livsmedium i den kalde årstiden. Livsfunksjonene er vanligvis langsommere ved lave temperaturer, men mange organismer har tilpasset seg et liv i snø og is gjennom en rekke ulike mekanismer for kuldetoleranse. Homeoterme (varmblodige) dyr har ofte et tykt isolerende spekklag, stort volum i forhold til overflata og blodsirkulasjon med motstrømsprinsipp. For homeoterme dyr med vinterdvale (hibernering) og vintersøvn kan neppe snøen karakteriseres som et livsmedium.

Poikiloterme (vekselvarme) dyr har to prinsipielt ulike strategier for kuldetoleranse; frysetoleranse og underkjøling. Frysetolerante dyr produserer nukleatorer som induserer frysing ved temperaturer der frysingen ikke forårsaker fysiske vevsskader. Underkjølende dyr produserer sukkerstoffer (glycerol) som senker hemolymfens (blodets) frysepunkt. Underkjølende organismer som er i direkte kontakt med snø og is står imidlertid likevel i fare for å fryse på grunn av is som vokser gjennom kontaktflaten. Underkjølende organismer som er aktive på snø produserer derfor såkalte antifryseproteiner som legger seg utenpå begynnende iskrystaller og hindrer disse i å vokse.

I polare strøk er snø og is et viktig livsmedium for mange pattedyr- og fuglearter. Snøen er også primærlevested for flere arter av invertebrater og alger. Gammel snø danner strukturer som kan være skjulested for invertebrater og gi grobunn for mikroorganismer. Særlig på ettervinteren er en lang rekke invertebrater aktive på snøen, både som detritusspisere, algespisere og predatorer (Bilde 2). I høyfjellet finnes også rovinsekter som jakter på dyr som har frosset i hjel i kanten av snø- og isbreer.

Kort om grunnntypeinndelingen

Livsmedium-hovedtypen snø og is på land er relevant for organismer som lever på eller i snø og is gjennom store deler av sin livssyklus. Inndelingen i 2 grunntyper er basert på én økoklin (Fig. 1, Bilde 1–3):

  1. Snøstruktur (SN)

Valg av økokliner og trinn

Den eneste økoklinen som anses relevant for inndeling av livsmedium-hovedtypen snø og is på land er snøstruktur (SN) med tre trinn, trinn 1 finkornet snø, trinn 2 grovkornet snø og trinn 3 is.

Drøfting av inndelingen i grunntyper

Snøstruktur (SN) trinn 1 finkornet snø og trinn 2 grovkornet snø slås sammen til ett samletrinn ved grunntypeinndelingen av snø og is på land fordi det ikke er sannsynlig at denne forskjellen er viktig for hvilke arter som finnes. De to grunntypene skiller dermed mellom snø og is som substrat.

Relevante lokale basisøkokliner som dekkes opp på andre naturtypenivåer

Forekomster av snø og is på land med varighet over ett år er vanligvis del av natursystem-hovedtypen snø- og isdekt fastmark. Natursystemtypetilknytning har liten betydning for artssammensetningen på eller i snø og is på land når livsmediet har kortere varighet.

Andre lokale basisøkokliner

Ingen andre lokale basisøkokliner inngår i beskrivelsessystemet for snø og is på land. På finere tidsskala enn den som adresseres gjennom livsmedium-inndelingen påvirkes snøens/isens egnethet som livsmedium av lufttemperaturen (årstiden).

Regional variasjon

Klimarelaterte gradienter, særlig varme, har betydning for artssammensetningen på snø og is på land, men denne variasjonen er mer relatert til årstid enn til regionale økokliner som sådan. Ytterpunkter i variasjonsbredden er sommersnø i fjellet og vintersnø i lavlandet.

Tilstandsøkokliner

Med unntak for variasjon i snøens kornethet som, liksom annen årstidsrelatert variasjon, forekommer på så fine tidsskalaer at den ikke er relevant å beskrive som tilstandsvariasjon, er tilstandsvariasjon av liten betydning for variasjonen i artssammensetning innenfor snø og is på land. Ingen tilstandsøkokliner inngår derfor i beskrivelsessystemet for denne hovedtypen.

Bilde 1

Snø og is på land [1] snø. Den delen av snøskavlen på bildet som ligger under vannflata hører til livsmedium-hovedtypen frie vannmasser i ferskvann. Sognefjell, Fortun, Luster, Sogn og Fjordane.

Bilde 2

Snø og is på land [1] snø, illustrert ved en krabbeedderkopp (Thomisidae) på snø, som jakter på andre dyr som oppholder seg på snøen (Estenstadmarka, Trondheim, Sør-Trøndelag).

Bilde 3

Snø og is på land [2] is, illustrert ved blåis på Nigardsbreen, som er en del av Jostedalsbreen (Jostedal, Luster, Sogn og Fjordane).