Syntetiske livsmedier i marine systemer omfatter alle ikke-naturlige leveområder i sjøen, for eksempel bryggeanlegg, båter og forskjellige typer søppel av metall, glass eller plast. På plastbåter på strender kan det for eksempel vokse både planter, skjell og andre smådyr.

Kort om hovedtypen

Syntetiske livsmedier i marine systemer omfatter alle substrater i marint miljø med kjemisk sammensetning og/eller grunnleggende materialstruktur vesentlig endret i forhold til det opprinnelige livsmediet.

Utfyllende beskrivelse

Syntetiske livsmedier i marine systemer omfatter både uorganiske livsmedier (for eksempel metall og glass) og organiske livsmedier (som for eksempel plastbåter og forskjellig søppel; Bilde 1) som tilfredsstiller definisjonen av syntetiske livsmedier (se Artikkel 1: D3d). Syntetiske livsmedier i marine systemer inngår oftest som mer eller mindre fremmede elementer i natursystemer med naturbunn (se Artikkel 1: D3d for forskjeller mellom naturbunn og kunstbunn). Syntetiske livsmedier i marine systemer som tilfredsstiller minstekravet for arealenheter på natursystem-nivået hører til konstruert saltvannsbunn.

Syntetiske livsmedier i marine systemer kan være viktig som påvekstmedium i vann og i vannstranddelen av fjæresonen.

Artssammensetningen på syntetiske livsmedier skiller seg trolig lite fra artssammensetningen på livsmediene som var opphav til de syntetiske livsmediene eller på fysisk tilgrensende substrater. Årsaken til dette er at syntetiske livsmedier først og fremst fungerer som påvekstmedium for organismer med lite spesifikke krav til substrategenskaper.

Avgrensning mot andre hovedtyper

Følgende avgrensningskommentar er relevant for denne hovedtypen:

Avgrensningskommentar 6 - umodifiserte samt mer eller mindre sterkt modifiserte livsmedier [hardbunn i marine systemer (M1), bløtbunn i marine systemer (M2), hardbunn i ferskvann (F1), bløtbunn i ferskvann (F2), grovere uorganiske substrater på land (T1) og finere uorganiske substrater på land (T2), ved-livsmedier (T6), dødt plantemateriale (T10) og dødt animalsk materiale (T11)] og syntetiske livsmedier [syntetiske livsmedier i marine systemer (M9), syntetiske livsmedier i ferskvann (F6) og syntetiske livsmedier på land (T13)]

Kort om grunntypeinndelingen

Livsmedium-hovedtypen syntetiske livsmedier i marine systemer er relevant for organismer med liten grad av substratspesialisering. Variasjon i artssammensetning innenfor syntetiske livsmedier i marine systemer er dårlig kjent. Syntetiske livsmedier i marine systemer blir ikke delt i flere grunntyper.

Begrunnelse for ikke å dele hovedtypen videre opp

Hovedgrunnen til at syntetiske livsmedier i marine systemer ikke blir delt i flere grunntyper er mangel på kunnskap om variasjon i artssammensetningen mellom syntetiske livsmedier av ulik opprinnelse.

Andre lokale basisøkokliner

Variasjon langs de lokale basisøkoklinene marin salinitet (SA), vannsirkulasjon: oksygentilgang (VS–A) og dybderelatert lyssvekking i vann (DL) kan ha en viss relevans også for artssammensetningen på syntetiske livsmedier i marine systemer. Denne variasjonen kommer til uttrykk på så grov skala at den blir fanget opp ved angivelse av natursystem-type som det aktuelle livsmediet er knyttet til.

Regional variasjon

Regional og geografisk variasjon er sannsynligvis lite relevant for artssammensetningen på syntetiske livsmedier i marine systemer.

Tilstandsøkokliner

Tilstandsvariasjon er lite relevant for syntetiske livsmedier i marine systemer.

Bilde 1

Syntetiske livsmedier i marine systemer, eksemplifisert ved påvekst av blant annet kalkalger, rur og blåskjell på ei plasttønne som ligger i vannet i fjæresonen. Bildet er tatt ved Tingvoll i Møre og Romsdal.