Ospevedveps er en liten art som ikke er uvanlig i løvskogskanter i Oslofjord-området. Den henter byttedyr som lager bladminer på osp. Arten ligner den vanlige hagevedvepsen, men er blankere ved at den har mindre tett punktur.

Kjennetegn

Hos hunnen er hodet svart med en gul panneflekk og en liten gul flekk bak hvert fasettøye. Munnskjoldet er svart med en tydelig innskjæring i framkanten. Antennene er svarte. Mellomkroppen hos begge kjønn er langstrakt og helt svart. Framkroppen har punktur av to størrelser der de store punktene er middels grove og ikke særlig tette. Mellomkroppens øvre sideplate har færre enn 10 grove punkter. Behåringen på framkroppen består av korte hår av lik lengde. Bakkroppen hos begge kjønn har gule bånd langs bakkanten på første, andre og fjerde ledd, men hannen mangler eller har et redusert bånd på fjerde ledd. Første ryggledd har ei utydelig tverrlist på midten, middels grov og ikke særlig tett punktur og ei svak lengdefåre langs midten. 

Hos hannen er munnskjoldet og mandiblene gule, og munnskjoldet har en svak innskjæring i framkanten slik som hos hunnene. Antennene er lengre enn hos hunnen og med normal spiss. De siste fem leddene er gulaktige på undersiden. Beina hos begge kjønn er mørke med gult på knær, tarser og framleggenes overside. 

Lengde: hunn, 7–9 mm; hann, 5–8 mm.

Utbredelse

Ospevedveps er begrenset utbredt i Norge, men er ikke uvanlig i Oslofjordsområdet og er funnet nord til Eidskog i Hedmark og sør til Kragerø i Telemark. Arten har trolig blitt vanligere de senere årene og ser ut til å være i ekspansjon (Douwes et al. 2012). Totalutbredelsen strekker seg gjennom Nord- og Mellom-Europa og østover til Kazakhstan. 

Levesett

Ospevedveps finnes helst i ulike løv- eller blandingsskogsmiljøer, men av og til også i kulturlandskapet. Det må være en del osp i nærheten av der den forekommer. Den bygger gjerne reir i insektutgnag i død ved og da ofte i grove stammer eller stubber. Reiret består av enkeltceller i rader som bygges av sandholdig leire og består som regel av 2 til 5 celler. Den bruker larver av minerende insekter i ospeblader som byttedyr, slik som bladbiller i slekta Zeugophora og sommerfugler i slekta Gracillaria. Hver celle fôres med opptil 30 insektlarver. Vepselarven overvintrer og forpuppingen skjer på våren. De voksne er aktive fra midten av juni til slutten av august og besøker særlig skjermplanter. Gullvepsen Chrysis angustula er boparasitt.

Forvekslingsarter

Ospevedveps kan forveksles med andre vedveps som har enkel behåring på framkroppen. Den skilles fra den vanlige hagevedvepsen på at den har færre enn 10 grove punkter på mellombrystets øvre sideplate, der hagevedveps S. bifasciatus har flere enn 20 punkter. Punkturen på framkroppen og første ryggledd er ellers gjennomgående finere enn hos hagevedveps. Ospevedveps har som hagevedveps punkter av to ulike størrelser på mellomkroppen til forskjell fra kystvedveps S. gracilis og veggvedveps S. allobrogus. En meget nærstående art S. debilatatus er kjent fra Sverige, nær grensen mot Norge, og kan tenkes å forekomme hos oss. Denne skilles fra ospevedveps på at første bakkroppsledd sett ovenfra er sterkt utvidet bakover, mens det hos ospevedveps er nesten parallelt.