Flekket kamveps er en svært sjelden art i Norge. Den er knyttet til sandområder og gammelt kulturlandskap. Arten kjennes på den kraftige bygningen og tett, kort behåring på framkroppen, samt en karakteristisk lengdefåre fremst på andre bukledd. Hunnen har helsvarte bein. 

Kjennetegn

Hos hunnen er hodet svart med en gul panneflekk og en liten gul flekk bak hvert fasettøye. Munnskjoldet er noe tilspisset med en smal og grunn innskjæring i framkanten. Antennene er helsvarte. Bakhodet er relativt kraftig. Mellomkroppen hos begge kjønn er svært kompakt og svart med gule tegninger langs frambrystets framkant og av og til på skutellum. Kroppen er tett og kort behåret. Vingeskjellene er tilspisset baktil. Skutellum har en opphøyd taggete tverrlist. Bakryggens øvre kant er uttrukket i en stor tagg på hver side. Bakkroppen hos begge kjønn har lyse bånd langs bakkanten på de 4 første leddene. Disse båndene er ofte forkortet mot sidene på fjerde ledd. Andre bukledd hos begge kjønn har en kraftig inntrykning på tvers ved basis og en langsgående inntrykning i midten fra tverrlisten til ca. midt på leddet.

Hos hannen er munnskjoldet og mandiblene gule. Munnskjoldet har en svak innskjæring i framkanten slik som hunnene. Antennene er mørke med gul underside på første ledd. Siste ledd er smalt og vendt bakover slik at antennespissen framstår som en krok. Beina hos hannene har mørke lår i indre del og gule legger, ofte med en mørk langsgående tegning. Hunnene har nesten helsvarte bein.

Lengde: hunn, 10–13 mm; hann, 9–12 mm.

Utbredelse

Flekket kamveps er en sjelden art i Norge. Det foreligger kun noen få nyere funn fra Hedmark, Akershus og Telemark, i tillegg til sju gamle funn fra før år 1900. Arten har gått tilbake i sørvestlige deler av Sverige og forsvunnet fra Danmark. Den er ellers utbredt i boreale deler av Europa og Asia østover gjennom Sibir til Japan og Korea. 

Levesett

Flekket kamveps forekommer i ulike typer solvarme, tørre områder. Norske funn er gjort en gang i et sandtak i innlandet og en gang på en gammel tømmervegg i kulturlandskap. Det er kjent at arten kan gjenbruke gamle reir av leirveps Odynerus spp. (Douwes et al. 2012). Flekket kamveps tar små sommerfugler som mat til sine egne larver. Reiret består av ca. 4 celler som hver fôres med rundt 5–10 sommerfugler. Vepselarven overvintrer og forpuppingen skjer om våren. De voksne er aktive i juni og juli. Blomsterbesøk er ikke registrert fra Norge. Gullvepsen Chrysis pseudobrevitarsis er oppgitt som boparasitt (Paukkunen et al. 2015). 

Forvekslingsarter

Euodynerus-artene er påfallende kraftig bygget og skutellen har en karakteristisk opphøyd og taggete tverrkjøl. De tilhører murervepsslektene med jevnt buet første ryggledd (T1) og skiller fra artene i slektene Symmorphus og Ancistrocerus som har ei opphøyd tverrlist på T1. Euodynerus skiller seg ellers fra Odynerus og Gymnomerus på at vingeskjellene hos førstnevnte er tilspisset baktil. 

Flekket kamveps er svært lik sin nære slektning håret kamveps. De lar seg imidlertid enkelt skille på at håret kamveps har lang og rufsete behåring på hode og mellomkropp, mens flekket kamveps har kort og regelmessig tett behåring. Flekket kamveps har dessuten ei inntrykt lengdefåre i midten av fremre halvdel av andre bukledd (St 2) som håret kamveps mangler.