Dette er en vanlig torvmose som danner grønne til gulbrune matter i kalkfattige myrkanter, men kan være vrien å artsbestemme.

Beskrivelse, kjennetegn

Tørr innergrein fra hodet med tydelig innrullede og markert utoverbøyde bladspisser.

Skudd små til oftest mellomstore, i matter og lave puter av varierende størrelse. Hoder oftest grønne, gulgrønne til gulbrune, tydelig til noe hvelvede, utydelig til forholdsvis tydelig 5-delte. Toppknopp utydelig til skjult. Hodegreiner vanligvis noe sidekrøkte og butte, med gradvis overgang fra inner- til yttergreiner; innergreiner noe innoverkrøkte, på tørre hoder med tydelig innrullede og med markert utoverbøyde bladspisser (ofte >90°). Greinknipper oftest med 2 utstående og 2(–3) tynnere, stengeltilliggende hengegreiner ± jevnlange med utstående greiner. Utstående greiner noe nedoverkrummede i øvre del. Greinblad utydelig til noen ganger tydelig rekkestilte, tilnærmet rette, med eggformet nedre halvpart og lansettformet øvre del. Greinstengel gjennomført lys, eller nå og da med svakt rødt innslag i nedre del. Stengel gulgrønn eller noen ganger (særlig om høsten) med innslag av lyst røde partier. Stengelblad forholdsvis små, svakt konkave, bredt trekantet–tungeformede med noe buede sidekanter, bredest ved grunnen, oftest litt lengre enn brede, ± skrått nedoverrettede til stengeltilliggende; bladspiss bredt tilspisset, noen ganger butt avrundet. N = 19. Dioik. Sporehus vanlige, sylindrisk–runde, lysbrune. Sporemasse gul.

Morfologisk variasjon

Hannskudd med antheridiale greiner og hunnskudd med sporehus

Skudd/hoder på skyggefulle voksesteder grønne eller gulgrønne, på mer eksponerte voksesteder gulbrune. Tuevoksende skudd med tydelig hvelvede hoder med skjult toppknopp, ikke-rekkestilte greinblad og stengelblad noe avkuttede i spissen. Skudd i fastmatter med tydeligere rekkestilling av greinbladene, stengelblad tilspissede, men normalt uten påsatt spiss. Skudd i mykmatter med bare svakt hvelvede, men tydelig 5-delte hoder med ofte utydelig sidekrøkte greiner, om høsten ofte med noe synlig toppknopp, med hengegreiner noe kortere enn utstående greiner, med tydelig rekkestilte greinblad, og stengelbladspisser noe avrundete. Hannskudd om høsten med markert hvelvede hoder med tettstilte, rette antheridiale greiner.

Voksested

Fastlandet: VåS: (?Ombrogen; myrflate). Geogen; (myrflate), åpen myrkant, (myrskog). Gjennom mesteparten av landet en jordvannsmyrindikator. FaS: (Småbregne- og blåbærfuktskog). (Lyngfuktskog). Kalkfattig kystfukthei. Kalkfattig fuktberg.

Utbredelse

Gruppe: Fastlandsubikvist, med svak sørlig trend. Fastlandet: BoNe, SøBo→Mebo→ (NoBo), StOs→SvOs, OsKo, SvKo. Kanskje spredde forekomster over skoggrensen i LaAl. Vanlig fra Øf og AA/VA til Fi: Berlevåg, Båtsfjord, NoBo/OsKo.

Kommentarer

Mangler i mesteparten av landet på nedbørmyr, men enkelte steder på Sørlandet/Sørvestlandet med tilsynelatende forekomster i ombrogene mykmatter. Trolig resultat av nyetableringer som følge av gjødslingseffekt forårsaket av fjern- og nærtransportert nitrogen gjennom nedbøren i løpet av flere tiår, som har vært spesielt høy på Sørlandet/ Sørvestlandet (Bakken & Flatberg 1995). I sørlige og sørøstlige deler av landet en ekstremkalkfattig art i stor grad bundet til flatmyr. Fra Midt-Norge og nordover også i moderat kalkfattig helningsmyr.

Forvekslingsarter

Klubbetorvmose S. angustifolium: Hoder vanligvis mer ensartet brunfargede og tydeligere hvelvede enn hos broddtorvmose, med rette greiner. Innergreiner på tørre hoder med mindre tydelig utoverbøyde bladspisser (45–90°). Greinstengel ofte tydelig brunrød. Hengegreiner tydelig lengre enn utstående greiner. Stengel oftere med lysrødt innslag. Stengelblad noe kortere, med mer butt spiss, mer rette sidekanter og mer nedoverrettede, stengeltilliggende. Greinblad smalere og mindre tydelig rekkestilte. Sporehus rundere og brunere. Lysbrun (ikke gul) sporemasse.

Flattorvmose S. isoviitae: Hoder flatere, mer tydelig brunfarget. Kortgreiner mer tydelig adskilt fra mellom- og yttergreiner. Yttergreiner lengre, med mer tydelig rekkestilte blad. Innergreiner på tørre hoder med mindre markert utoverbøyde bladspisser (oftest < 45°). Greinstengel mer tydelig brunrød. Greinblad smalere og mer jevnt avsmalnende. Stengel mer vanlig med rødt/brunrødt innslag. Stengelblad mer tilspissede og ofte med påsatt spiss. Hannskudd om høsten med nokså flate (ikke hvelvede) hoder med korte, rette antheridiale greiner.

Vrangtorvmose S. brevifolium: Hoder med mer synlig toppknopp. Hodegreiner mer tilspissede, tydeligere innover- og sidekrøkte. Innergreiner på tørre hoder med mindre markert utoverbøyde bladspisser (oftest < 45°). Greinstengel med mer tydelig brunrød farge. Hengegreiner ofte noe kortere enn utstående greiner. Utstående greiner med mer uryddig arrangerte, mer sidebøyde blad. Stengel mer vanlig med brunrødt innslag. Stengelblad mer tettstilte på stengelen, mer konkave og oftest skrått nedoverettede, bredest noe over grunnen, med mer tydelig buede sidekanter, og vanligvis tydelig lengre enn brede.

Butt-torvmose S. obtusum: Har grovere skudd/hoder/greiner enn broddtorvmose. Hoder med mer tydelig side- og innoverkrøkte innergreiner. Stengelblad større, mer tydelig utstående, med mer butt avrundet spiss.

Siden siteres som:

Flatberg KI (2015). Broddtorvmose Sphagnum fallax (H.Klinggr.) H.Klinggr. www.artsdatabanken.no/Pages/186310. Nedlastet <dag/måned/år>