in: flotorvmose Sphagnum inundatum

Butt-torvmosen er kraftig med krøkte og butte hodegreiner. Den er en mineralkrevende art som ofte danner matter i kanten av små, næringsrike myrtjern.

Beskrivelse, kjennetegn

Skudd middelstore til noen ganger store (små på Svalbard), i matter av varierende utstrekning. Hoder oftest gulbrune til brune, noe til tydelig hvelvede, varierende tydelig 5-delte. Toppknopp utydelig og for det meste skjult av innoverkrøkte innergreiner. Mellom- og yttergreiner tykke, butte, mange til fleste tydelig sidekrøkte. Greinknipper med vanligvis 2 utstående og 2(–3), stengeltilliggende hengegreiner, ± jevnlange med utstående greiner. Utstående greiner ± rette til noe nedoverkrummede i øvre del. Greinblad ± rekkestilte, tilnærmet rette, smalt egg–lansettformede. Greinstengel lys til ofte noe brunrød basis. Stengel gulgrønn, ofte med lyst rødbrune partier om høsten. Stengelblad utstående til skrått nedoverrettede, bredt tungeformede til trekantet–tungeformede; bladspiss butt avrundet/avkuttet og småfrynset. N = 19. Dioik. Sporehus uvanlige. Sporemasse lysbrun.

Morfologisk variasjon

Hoder i skyggehabitat med lyst gulbrune til noen ganger helt grønne hoder. I fastmatter og høye mykmatter uten eller med utydelig rekkestilte greinblad, i lave mykmatter ofte tydelig rekkestilte. Hannplanter om høsten med mer tydelig hvelvede hoder med korte, mørkt brune antheridiale greiner. Svalbard-planter småvokste med tettstilte greinknipper, skrått oppoverettede utstående greiner, og ikke-rekkestilte greinblad.

Voksested

Fastlandet: VåS: Geogen; (myrflate), åpen myrkant. Ofte i kanten av små myrtjern. Jordvannsindikator, ikke funnet på nedbørmyr. Svalbard: VåS: Intermediær permafrost-våtmark.

Utbredelse

Gruppe: Svakt østlig. Fastlandet: BoNe, SøBo→(MeBo→NoBo), (ArKrTu→SøAr- Tu); (StOs→KlOs)→SvOs, OsKo, SvKo. Spredd fra Øf, Ak, Bu og Te til Fi. Ikke funnet på Sørlandet. Vestlandet sjelden, MeBo/KlOs i Ho: Voss og SF: Gaular. Når StOs i SøBo Trøndelag og MeBo i No: Moskenes. Nordgrense Fi: Berlevåg, NoBo/ OsKo og Vardø, SøArTu/OsKo. Svalbard, Spitsbergen: MeArTu; SvKo. Spredd i havnære områder N-siden av Van Mijenfjorden. Kjent N-grense Colesbukta.

Kommentarer

En av vår mest mineralkrevende torvmoser. Spredd utbredelse, og ofte langt mellom forekomster.

Forvekslingsarter

Lurvtorvmose S. majus subsp. majus: Hoder med nokså lik farge og greinstruktur som butt-torvmose, men greiner mer tilspissede. Utstående greiner mer krummede mot spissen, greinblad mer sidebøyde, mer sprikende fra greinen. Stengelblad større, mer langstrakte og tilspissede, mer tydelig utstående fra stengel.

Svelttorvmose S. balticum: Skudd/hoder lik av farge, men mindre. Hoder flatere med spedere greiner. Stengelblad mer konkave og tydeligere utstående fra stengel. Ofte bare én hengegrein. Sporemasse gul. Eneste Cuspidata-art som butt-torvmose kan forveksles med på Svalbard.

Klubbetorvmose S. angustifolium: Skudd/ hoder spedere. Hoder nokså lik av farge og form, med butte, men mer rette greiner. Stengelblad mindre, nedoverrettet stengeltilliggende. Hengegreiner normalt tydelig lengre enn utstående greiner.

Broddtorvmose S. fallax: Skudd/hoder spedere. Hoder oftest mer gulgrønne, men noe lik med butte og noe sidekrøkte greiner. Greinblad ofte tydelig rekkestilte. Stengelblad mindre, mer smalt avrundede, mer nedoverrettede langs stengel. Sporemasse gul.

Skartorvmose S. riparium: Skudd/hoder nokså lik i størrelse, men hoder med tydelig toppknopp og langsmale, glinsende yttergreiner med tett taklagte blad. Greinblad normalt uten rekkestilling. Stengelblad med tydelig skar i midten.

Siden siteres som:

Flatberg KI (2015). Butt-torvmose Sphagnum obtusum Warnst. www.artsdatabanken.no/Pages/186353. Nedlastet <dag/måned/år>