Vasstorvmosen vokser på virkelig våte steder, i mykmatter og flytematter, på næringsfattig myr. Skuddene kan bli veldig lange, det er ikke uvanlig med en halvmeter eller mer.

Beskrivelse, kjennetegn

Skudd mellomstore, ofte i vide matter. Hoder mattgrønne med varierende innslag av rødbrunt i nedre del av hodegreinene, noe til tydelig hvelvede, utydelig til noe 5-delte. Toppknopp utydelig til skjult. Hodegreiner sidekrøkte og tilspissede, med gradvis overgang fra inner- til yttergreiner, varierende brunrøde i nedre del; innergreiner innoverkrøkte. Greinknipper løst sammenstilte, med 2(–3) utstående og oftest 2–3 hengegreiner noe sprikende fra stengelen. Utstående greiner ofte tydelig (sigdformet) krøkte og tilspissede i ytre del. Greinstengel tydelig rødbrun mot festepunktet til stengel. Greinblad vanligvis ikke-rekkestilte, noe til tydelig sidebøyde, smalt lansettformede til egg–lansettformede, med rørformet innrullet spiss. Stengel lyst grønn, om høsten ofte med rosa/lysrøde flekker. Stengelblad relativt store, varierende utstående fra stengelen, smalt til forholdsvis smalt trekantet– tungeformede, vanligvis tydelig lengre enn brede; bladspiss smalt til butt tilspisset. N = 19. Dioik. Sporehus vanlig. Sporemasse lysbrun.

Morfologisk variasjon

Hannskudd på senhøsten med antheridiale greiner i hodet.

Skudd med økende fuktighet kraftigere, greiner mer rette og hoder mer tydelig 5-delte og mer ensfarget lysgrønne med mer utydelig rødbrun farge; stengel- og greinblad lengre og smalere. Flytematteskudd lange, penselaktige når de tas opp («druknet katt»). Noen ganger med skudd med markert vridde og sammenkrøllede greinblad i tørr tilstand (krispate skudd). Hannplanter om høsten med tette og markert hvelvede hoder med brune antheridiale greiner.

Voksested

Fastlandet: VåS: Ombrogen; myrflate. Geogen; myrflate, (åpen myrkant).

Utbredelse

Gruppe: Moderat sørvestlig. Fastlandet: BoNe→SøBo→(MeBo); StOs→SvOs, (OsKo). Spredd til vanlig fra lavlandet i BoNe og SøBo til MeBo. Østlandet N til Op: Gjøvik og He: Elverum, SøBo/OsKo. Midt-Norge Ø til ST: Holtålen, MeBo/ KlOs, og NT: Lierne, MeBo/SvOs. Kjent N til No: Andøy, MeBo/KlOs.

Kommentarer

Karakteristisk art i mykmatter/ flytematter på nedbørmyr og kalkfattig, flat jordvannsmyr i lavlandet.

Forvekslingsarter

Sammen med gråtorvmose Sphagnum majus subsp. norvegicum (man)

Grønntorvmose S. viride: Skudd lysgrønne uten rødbrunt i hoder og nedre del av greinstengel. Utstående greiner mindre krøkte enn vasstorvmose. Greinblad mindre sidebøyde, kortere og mindre smalt innrullede i øvre del. Kalkfattig jordvannsmyr, mangler trolig på nedbørmyr.

Gråtorvmose S. majus subsp. norvegicum: Samme hvelvede hodestruktur med sidekrøkte greiner som vasstorvmose, men hoder kraftigere og vanligvis ensfarget grågrønne, brungrønne til lysbrune.

Broddtorvmose S. fallax: Hoder med bare svakt sidekrøkte og butte greiner. Utstående greiner ikke sigdformet krøkte i øvre del, og greinblad rette. Hengegreiner stengeltilliggende. Stengelblad mer nedoverrettede langs stengelen, kortere trekantet med omtrent samme bredde som lengde. Kalkfattig jordvannsmyr, bare unntaksvis på nedbørmyr. Gul sporemasse.

Siden siteres som:

Flatberg KI (2015). Vasstorvmose Sphagnum cuspidatum Ehrh. ex Hoffm. www.artsdatabanken.no/Pages/186240. Nedlastet <dag/måned/år>