Turbiditeten er et uttrykk for mengden suspendert uorganisk materiale i ferskvann – økende innhold av uorganisk materiale gir vannet en gråere farge. Store mengder suspendert mineralmateriale reduserer lysgjennomtrengeligheten i vannet på samme måten som høyt humusinnhold (HU), og har i tillegg en slipende effekt på underlaget.

Det uorganiske materialet stammer oftest fra breerosjon og fraktes med breelver inn i større elvesystemer, men det kan også stamme fra erosjon av marine leirsedimenter elva renner gjennom.

Til tross for at variasjonen i artssammensetning relatert til turbiditet (TU) er mangelfullt kjent, er TU inkludert som en LKM i NiN 2. Dette er i tråd med typologien i Vannveilederen (Anonym 2013) der turbiditet er inkludert som egen ‘typefaktor’ på samme vil som, og parallelt med, humusinnhold.

Kunnskapsbehov

Det er behov for sammenstilling av generaliserte artslistedata og beregning av gradientlengder relatert til turbiditet (TU) som grunnlag for å revurdering av trinndelingen

Kommentarer, tilleggsinformasjon, referanser

I vannveilederen skilles mellom to kategorier av turbide cannfirekomster – brepåvirkete og leirpåvirkete – som har samme fysiske karakteristikk. Ettersom det er høyst uklart hvorvidt det forskjellige opphavet til de to klassene gjenspeiler seg i artssammensetningen etter at forskjeller langs andre miljøvariabler er kompensert for, er (inntil videre) alle turbide vannforekomster samlet i en klasse.

Grenseverdien mellom ikke-turbide (TU∙0) og turbide vannforekomster i Vannveilederen er benyttet.