Vingespenn

22–31 mm.

Kjennetegn

Framvingen er svart med svakt blått eller grønt metallskjær og med fem røde flekker som hos noen individer er smeltet sammen. Bakvingen er rød med relativt bred, svart kant. Arten kan lettest forveksles med fjellbloddråpesvermer, som imidlertid har mer hårete kropp, og med stor bloddråpesvermer. Den skilles fra sistnevnte på normalt mindre størrelse og mer gjennomsiktige vinger, og ved at den midterste røde flekken ved framvingens framkant oftest er avlang, mens den hos stor bloddråpesvermer er tilnærmet sirkelrund.

Totalutbredelse

Sentraleuropa med spredte forekomster i Spania og Storbritannia, gjennom Midtøsten, Ural og Sibir til det nordlige Mongolia.

Utbredelse i Norge

Utbredt men temmelig sjelden på Østlandet nord til Tyrifjorden i Buskerud. Det finnes eldre funn så langt nord som Gudbrandsdalen og Østerdalen. Arten later til å være i tilbakegang.

Unge stadier

De lysegule eggene legges i et enkelt lag på bladene til gulflatbelg, tiriltunge, kløver (Trifolium) og vikke (Vicia). Larvene er korte og grønne med svarte og gule flekker. Den første sommeren inntar de kun litt næring før de gjemmer seg i vissen vegetasjon og forbereder seg på vinteren. Neste vår vil noen av larvene fullføre utviklingen, mens andre kun spiser i noen få dager før de gjør seg klare til å overvintre enda en gang. Noen larver overvintrer hele tre ganger før de fullfører utviklingen til voksen sommerfugl. Forpuppingen skjer i en avlang, lysegul kokong lavt nede i vegetasjonen, og sommerfuglen klekker noen uker senere.

Flyvetid

Juli.

Økologi

På blomsterrike bakker, enger og skoglysninger. Sommerfuglen er en dårlig flyger og finnes vanligvis sittende på blåknapp og andre nektarblomster.

Bestandsstatus og trusler

Liten bloddråpesvermer ser ut til å ha forsvunnet helt fra de nordlige delene av det norske utbredelsesområdet. Også innenfor kjerneområdet på Østlandet har arten gått tilbake. Man ser siden 1980–1990 tallet en tilsvarende nedgang i de andre nordiske landene samt i flere andre europeiske land. Tilbakegangen skyldes først og fremst tap av egnede leveområder i form av blomsterenger.