Svalestjert M M

Svalestjertene omfatter noen av verdens største og vakreste dagsommerfugler. I Norge er familien representert med tre arter. Svalestjerten Papilio machaon finnes over hele landet men opptrer som regel fåtallig. Den oppsøker blomsterrike enger og myrer. Apollosommerfuglen Parnassius apollo lever i bratte fjellskrenter i de store dalførene på Østlandet. Den voksne sommerfuglen kan påtreffes på blomsterrike steder i nærheten. Mnemosynesommerfuglen Parnassius mnemosyne flyr primært i rasmarker på Vestlandet. De to Parnassius-artene er begge i tilbakegang i Europa, og begge er fredet i Norge.

Svalestjertene omfatter noen av de vakreste sommerfuglarter som finnes. I likhet med andre dagsommerfugler har de antenner som er fortykket i enden (klubbeformede). Familien skiller seg fra andre dagsommerfugler ved at bakvingens indre kant er konkav, noe som skyldes en manglende ribbe. I naturlig positur legges bakvingen inntil kroppen, men danner ikke en fold under den slik den gjør hos de andre dagsommerfuglene. Mange arter har en stjert på bakvingen, derav gruppens norske navn. Flertallet av artene lever i tropiske eller subtropiske strøk, men enkelte slekter, som for eksempel Parnassius, finnes i kjøligere områder og kan leve høyt til fjells. Familien omfatter også noen av de største sommerfugler som finnes, og enkelte arter av de såkalte fuglevingene (f.eks. Troides og Ornithoptera) har vingespenn på over 25 cm. Hunnen til «Alexandras fuglevinge» Ornithoptera alexandrae kan ha et vingespenn på 28 cm.

Svalestjertene har nærmere 600 beskrevne arter på verdensbasis og 12 i Europa. I Norden er det påvist 4 arter, og 3 av disse finnes Norge.