Børsteflaggermus
Myotis nattereri
Børsteflaggermus er kun funnet to ganger i Norge. Den kan skilles fra vannflaggermus blant annet på grunn av bøyen på dens ører som kan minne om en skitupp.
Børsteflaggermus Myotis nattereri er en middels stor flaggermus med brunlig pels på ryggen, samt en merkbart lysere mage. Børsteflaggermus er sjelden i Norge. Det er rapportert enkeltfunn fra Hadeland på tidlig 2000-tallet og Asker på tidlig 1900-tallet.
- Innhold
- Kjennetegn
- Utbredelse
- Levevis
- Forvekslingsarter
- Lyd
Kjennetegn
Børsteflaggermus er middels stor med normalvekt 7 til 10 g og underarmslengde 34,5 til 44 mm. Den har brunlig pels på ryggen, og en lysere mage. Snuten er relativt smal, mens ansiktet er merkbart rosa-farget. Klaffen foran øreåpningen (tragus) er spiss, og er mer enn halvparten så lang som øret. Ørene hos børsteflaggermus har også en mer avbøyd form som ligner en skitupp. Kanten av halemembranen har to rekker med bust (børster) ytterst.
Utbredelse
Børsteflaggermus er sjelden i Norge. Det er rapportert enkeltfunn fra Hadeland på tidlig 2000-tallet og Asker på tidlig 1900-tallet.
Arten er ellers utbredt i store deler av Europa sør for 60° N. Utbredelsen lengst sør i Europa, samt øst for Europa er omdiskutert grunnet overlapp med like arter.
Levevis
Børsteflaggermus i Europa forekommer i alle typer skog, samt i parkområder og langs elvebredder og åpent vann. Funnene i Norge er begrenset til individer i dvale og dens utbredelse på sommeren er ukjent.
Forvekslingsarter
Børsteflaggermus kan skilles fra skjeggflaggermus Myotis mystacinus og skogflaggermus Myotis brandtii ved at den har et merkbart lysere ansikt, samt at den er noe større.
Arten kan skilles fra vannflaggermus Myotis daubentonii ved at ørene hos vannflaggermus har en mindre avbøyd form, samt mer avrundede ører, og kortere, mer avrundet klaff foran øreåpning (tragus).
Lyd
Børsteflaggermus har svært korte (2–5 ms) og hyppige (9–13 per sekund) ekkolokaliseringsrop. Ropene starter på spesielt høye frekvenser ved 100–150 kHz og slutter på omtrent 20 kHz, eller lavere. De laveste frekvensene kan derfor høres av mennesker på nært hold.
Et eksempelopptak som viser seks ekkolokaliseringsrop fra børsteflaggermus Myotis nattereri, hvor y-aksen viser frekvensene ropet utgis på (kHz), mens x-aksen henspeiler tiden (i millisekunder). I det gitte eksempelet er det flere essensielle komponenter som kan analyseres: ropene ser ut til å starte på forskjellige frekvenser mellom 85–100 kHz. Dette skyldes eksempelvis varierende avstand til mikrofon. Ropene har en høyest desibel ved omtrent 40 kHz, ser ut til å avsluttes på omtrent 20–25 kHz, og varer i omtrent 4 ms. Ropene er etterfulgt av kortere pauser på omtrent 60 ms mellom ropene.