Elysia viridis er en snegleformet, men bladlignede grønn snegle uten skall som lever på grønnalger som pollpryd, og som er i stand til å utnytte fotosyntesen fra kloroplastene den får gjennom algene den spiser.

Kjennetegn

Elysia viridis har en lang og slank snegleformet kropp der ryggsiden er formet som to vingelignende parapodier som dekker hverandre helt ut til halen. Parapodiene er som regel foldet sammen, men de kan også brettes ut så de gir sneglen et bladformet utseende. Foran på hodet har arten to bladformede, men sammenrullede rinoforer. Øynene, i form av to sorte prikker, er godt synlige rett bak rinoforene. Kroppen kan bli opptil 45 mm lang.

Kroppsfargen er mørkegrønn til lys brun eller nesten rød, avhengig av hvilke alger den spiser på. På hele kroppen finnes selvlysende blå prikker, i tillegg til hvit pigmentering som oftest langs kanten på parapodiene og i form av hvite prikker spredt over hele kroppen.

Elysia viridis spiser på grønnalgen pollpryd, og lagrer kloroplastene i spesielle kanaler på parapodiene der de fungerer som solceller.

Utbredelse

Elysia viridis har en bred utbredelse langs hele den nordøstlige kysten av Atlanterhavet, fra vestkysten av Afrika og nord til Norge. Den er funnet langs hele norskekysten nord til Lofoten.

Levesett

Elysia viridis er en herbivor snegle som spiser hovedsakelig på grønnalger som pollpryd, men arten kan også spise på andre alger. Siden arten lever på pollpryd finner vi den bare på grunt vann sammen med disse grønnalgene.

Arten er en phycozoa, det vil si at den har egenskaper til å ta opp kloroplaster fra grønnalger i fordøyelsen, og beholde disse som solceller i egne tarmkanaler i parapodiene. Studier har vist at det kun er kloroplaster fra grønnalgen pollpryd (Codium fragile) som egner seg til kleptoplasti, fordi de har store nok celler som arten kan suge kloroplaster fra. Kloroplastene tas opp av fordøyelsescellene i sneglen og fraktes ut i parapodiene som fungerer som enorme solcellepanel. I og med at kloroplastene ikke er i stand til å reparere seg selv, brukes de opp over tid, og sneglen er nødt til å fornye lageret av kloroplaster i tarmene etter hvert som de brukes opp.

Eggene, som legges på algene arten spiser på, er formet som en flat spiral med hvite egg med en diameter på 70 mikrometer.

Forvekslingsarter

Det er kun Elysia viridis, Aplysia punctata og Akera bullata som er bunnlevende snegler i våre farvann som har parapodier som dekker ryggsiden. A. punctata og A. bullata er mye større enn E. viridis, og har i tillegg et skall som en del av kroppen. E. viridis er liten og grønn, mens de to andre artene er store og rødbrune.

Etymologi

Slektsnavnet Elysia kommer fra gresk mytologi og betyr paradis.

Artsnavnet viridis kommer fra latin og betyr grønn. Det henviser til artens kroppsfarge.

Slik tegnet Alder & Hancock denne arten. 

YouTube video: Film av Elysia viridis

Elysia viridis er en vanlig art blant algene på grunna. 

Kilder

Alder J, Hancock A og Eliot C (1910). A Monograph of the British Nudibranchiate Mollusca: With Figures of the Species. Part VIII (Supplementary). Ray Society, London. 252s. 

Ballesteros M, Madrenas, D og Pontes M (2022). Elysia viridis (Montagu, 1804) @ OPK Opistobranquis. https://opistobranquis.info/en/guia/sacoglossa/plakobranchoidea/elysia-viridis/

Evertsen J og Johnsen G (2009). In vivo and in vitro differences in chloroplast functionality in the two north Atlantic sacoglossans (Gastropoda, Opisthobranchia) Placida dendritica and Elysia viridis. Marine Biology 156 (5): 847-859.

Thompson TE (1976). Biology of opisthobranch molluscs. London, Ray Society.

Siden siteres som:

Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Grønn silkesnegl Elysia viridis (Montagu, 1804). www.artsdatabanken.no/Pages/334750. Nedlastet <dag/måned/år>.