Berthella plumula er svært godt kamuflert og man kan lett tro det er en svamp.

Berthella plumula er en gul flergjellesnegl med et tynt indre skall. Arten er svært godt kamuflert på svampen den lever av, og sees derfor relativt sjelden.

Kjennetegn

Berthella plumula har en oval kropp og flattrykt. Den kan bli opptil 60 mm lang, det indre skallet kan bli 30 mm langt og utgjør mer enn 40 prosent av kroppslengden til sneglen. Rinoforene er sammenrullet med en åpning i enden, de stikker som oftest ut under kappa. Hodet har et bredt munnslør. Hodet og foten er helt skjult av kappa. Mellom kappa og foten, på høyre side, sitter en enkelt fjærformet gjelle.

Kappa har en nettaktig struktur, og midt på kappa observeres et par åpninger, noe som gjør at kappa kan ligne på en svamp. Fargen er gulaktig, med variasjoner fra lys gulhvit til guloransje. Det indre skallet og indre organer kan skimtes gjennom kappa, men den er ikke gjennomsiktig.

Utbredelse

Arten er utbredt i Middelhavet, Azorene, langs den europeiske Atlanterhavskysten, Storbritannia nord til Norge. I Norge er det rapportert om relativt få funn fra Oslofjorden til nord i Trøndelag.

Levesett

Tidligere trodde man at Berthella plumula spiste kolonisjøpunger som Botryullus schlosseri, men nyere opplysninger tyder på at den livnærer seg på svampen Oscarella lobularis. Den nettliknende strukturen på ryggen av sneglen gjør at den er svært godt kamuflert på denne svampen, og den sentrale åpningen på ryggen likner til og med på svampens utstrømmingsåpning (osculum).

For å forsvare seg mot rovdyr produserer Berthella plumula svovelsyre i spesielle kjertler i huden.

Det spiralformede eggbåndet festes på steiner, og larvene er planktoniske. De kremfargede eggene legges sent på våren, og måler 195–205 mikrometer i diameter.

Vanligvis er fargen gul til oransje, men iblant kan man komme over lysere eksemplarer. Her er også det indre skallet tydelig.

Forvekslingsarter

Arten kan lettest forveksles med Berthella sideralis, men kan skilles fra denne ved at B. plumula har en tydelig nettstruktur med groper i kappa. Hos B. sideralis er kappa relativt glatt.

Etymologi

Berthella, sannsynligvis til ære for den franske naturalisten Sabin Berthelot (1794-1880), som tjenestegjorde i den franske marinen under Napoleonskrigene. Han levde deler av livet på Kanariøyene og var fransk konsul på Tenerife. Forkortelsen «Berth» brukes for å referere til hans navn.

Artsnavnet plumula kommer fra latin og betyr «liten fjær». Dette refererer til den fjærformede gjellen.

Slik tegnet den britiske naturalisten Philip Henry Gosse arten i 1854. 

Kommentarer

Berthella plumula tilhører ordenen Pleurobranchida, og er således ikke en nakensnegle selv om den kan ligne mye. En av hovedforskjellene er at denne arten har et tynt, delvis fleksibelt indre skall som til vanlig er dekket av kappen.

YouTube video: Film av Berthella plumula

En Berthella plumula samlet inn og filmet nordøst i Irland. 

Kilder

Ballesteros M, Madrenas E og Pontes M (2023) Berthella plumula in OPK-Opistobranquis. Publisert 15/05/2012. Hentet 05/06/2023. Tilgjengelig på https://opistobranquis.info/en/YYED

Lundin K, Malmberg K og Pleijel F (2020). Nationalnyckeln till Sveriges Flora och Fauna. Blötdjur: Sidopalpssnäckor–taggsäcksnäckor. Mollusca: Cimidae–Asperspinidae. SLU Artdatabanken, Uppsala. 352s.

Picton BE (2002) Food of Berthella plumula. [Message in] Sea Slug Forum. Australian Museum, Sydney. Tilgjengelig på http://www.seaslugforum.net/find/5894

Smith IF (2011). Berthella plumula. Conchological Society of Great Britain and Ireland. Hentet 04/06/2023. Tilgjengelig på https://conchsoc.org/spaccount/berthella-plumula

Thompson TE (1976). Biology of opisthobranch molluscs, vol. I. The Ray Society, London. 207s.

Siden siteres som:

Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Berthella plumula (Montagu, 1803). www.artsdatabanken.no/Pages/334760. Nedlastet <dag/måned/år>.