Limapontia senestra
Limapontia senestra er en art som lever sammen med grønnalgen grønndusk i tidevannspytter og i fjæresonen. Den er veldig liten og kan være vanskelig å finne uten nøye observasjoner.
Kjennetegn
Denne bittelille arten har en kropp som bare blir opp til 6 mm lang. Kroppen av avlang og snegleformet, sylindrisk, men litt bredere på midten av ryggsiden enn ved hodet og halen. Ryggsiden er helt glatt uten noen form for parapodier eller cerata. Anus og renalporen er tydelige som to små hull midt på ryggsiden. Midt på kroppens høyre side finner vi også en liten hevelse forårsaket av indre organer som spermsekker. Helt foran på hodet sitter et par korte og fingerformede rinoforer. Øynene er synlige som to sorte prikker rett bak rinoforene.
Kroppsfargen er olivenbrun til sort, der halen og området rundt rinoforene er gjennomsiktig hvite.
Slik tegnet Alder & Hancock arten, som de beskrev som Cenia cocksi i 1848.
Utbredelse
Limapontia senestra er utbredt fra de Britiske øyer og den engelske kanalen i sør til norskekysten og Barentshavet ved Murmansk i nord. Den har kun en håndfull observasjoner langs norskekysten fra Kristiansund, Tromsø og Varangerfjorden.
Levesett
Denne arten er assosiert med tidevannspytter der den spiser på grønnalger i grønnduskfamilien (Cladophora).
Eggmassen er rund, gul og hvit og likner et lite speilegg. Den inneholder bare ca. 40 egg. Hvert egg måler opptil 400 mikrometer i diameter – de største eggene hos noen art i underklassen Heterobranchia, ifølge Thompson (1976). Arten er videre spesiell ved at den ikke har noe larvestadium, men klekkes som en miniatyr av den voksne sneglen. Paringen foregår ved at penis punkterer huden på partneren slik at sperm kan sprøytes inn. Egglegging er rapportert fra Kvitsjøen i juli og august.
Arten er svært liten og vanskelig å fotografere in situ, siden den lever nærmest i overflaten.
Forvekslingsarter
Limapontia senestra er sammen med Limapontia capitata og Limapontia depressa de eneste cellesugerne som mangler både parapodier og cerata. L. senestra har korte og fingerformede rinoforer i motsetning til L. capitata og L. depressa som mangler tydelige rinoforer.
Etymologi
Slektsnavnet Limapontia kommer fra gresk og kan oversettes til «snegle fra havet». Limax er gresk og betyr snegle, mens pontia henviser til den greske havguden Pontus, eller rettere sagt i gresk mytologisk sammenheng så er Pontus er personifisering av havet - «ho pontos».
Artsnavnet senestra kommer fra latin og betyr venstrehendt eller illevarslende. Siden den andre artene innen slekten Limapontia mangler rinoforer, kan det hende at de korte og fingerformede rinoforene hos denne arten henviser til noe ondskapsfullt?
Kilder
Alder J, Hancock A og Eliot C (1910). A Monograph of the British Nudibranchiate Mollusca: With Figures of the Species. Part VIII (Supplementary). Ray Society, London. 252s.
Martynov A, Korshunova T og Savinkin OV (2006). Shallow-water opisthobranch molluscs of the Murmansk coast of the Barents Sea, with new distributional data and remarks on biology. Ruthenica, 16(1-2): 59–72.
Smith IF (2011). Limapontia senestra. Conchological Society of Great Britain and Ireland. Hentet 25/12/2022. Tilgjengelig på https://conchsoc.org/spaccount/limapontia-senestra
Thompson TE (1976). Biology of opisthobranchs molluscs, vol. I. The Ray Society, London. 207s.
Siden siteres som:
Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Limapontia senestra (de Quatrefages, 1844). www.artsdatabanken.no/Pages/334747. Nedlastet <dag/måned/år>.