Tangkutling er en kortlivet fisk som blir opptil 6 cm lang. Den er en av våre absolutt vanligste fisker langs kysten og kan observeres svømmende i stimer blant tang og tare på grunt vann.

Kjennetegn

Tangkutling blir opptil 6 cm lang. Den er ofte litt rødlig-oransje i kroppen og halefinnen er ganske rett avskåret. Begge kjønn har en tydelig svart flekk på haleroten, hannen har i tillegg en svart flekk ved basen av brystfinnen. Hannen har vakkert lyseblå og rødlige striper på ryggfinnene samt lyseblå flekker langs siden av kroppen. Hunnens buk blir oransje i gytesesongen når hun bærer på egg.

Nyere forskning plasserer nå tangkutling i samme slekt som sandkutling, leirkutling, mudderkutling, og bergkutling, mens den tidligere var plassert i en egen slekt, Gobiusculus.

Utbredelse

Arten finnes nord-øst i Atlanterhavet langs kysten fra Portugal i sør til Norge (Troms) i nord, unntatt Nordsjøen. Den finnes også i Østersjøen til Åland.

Levesett

Tangkutling lever på grunt vann langs klippekyst i tareskogen eller over ålegress, fra overflaten ned til 20 m. Den kan ofte ses ved brygger sommerstid, men vinterstid går den dypere. Den er, i motsetning til mange andre kutlinger, ikke en bunnfisk, men finnes i store løse stimer eller i små grupper litt oppe i vannsøylen. Den spiser hovedsakelig dyreplankton i form av hoppekreps (copepoder). Selv er den viktig føde for rovfisk som for eksempel torsk. Tangkutling blir vanligvis rundt 1 år gammel, men lengst nord i utbredelsesområdet kan den bli inntil 2 år. Kjønnsmodning inntrer ved ettårsalderen. Formeringen skjer i løpet av vår og sommer, og begge kjønn kan reprodusere gjentatte ganger i gytesesongen. Hannen etablerer reir i et hulrom, for eksempel i et tomt blåskjell eller i sukkertare. Han lokker til seg gytemodne hunner med en avansert kurtisedans. Han sperrer ut finnene foran hunnen og viser henne veien til reiret med en vrikkende svømmeatferd. Hunnen kan også kurtisere hannen ved å bøye kroppen og vise frem sin runde mage som tegn på at hun er paringsklar. Under paringen fester hunnen eggene i reiret og etterpå vokter hannen dem til de klekker, 1 til 3 uker avhengig av vanntemperatur. Han vokter eggene, renser dem og vifter over oksygenrikt vann. Dette er en kostbar affære for hannen som får lite tid til å spise og dermed mister kondisjon. Hannen kan ta imot egg fra flere hunner og det er vanlig at en hann vokter egg fra 4 til 5 hunner samtidig i et reir. Etter klekking sprer larvene seg ut i vannmassene. Som hos mange andre kutlinger, kan hanner ha en alternativ paringstaktikk, nemlig som «sneaker». Istedenfor å etablere et reir så prøver de å komme inn i reiret til en annen hann når paring pågår for å befrukte eggene. På Vestlandet er en uvanlig stor andel av hannene små og ser ut til å være spesielt tilpasset sneaker-atferd. I ca. 30 % av reirene så har en sneaker-hann vært med på å befrukte eggene.

Vimeo video: Tangkutling

En rund, gyteklar, hunn er på jakt etter en hann med reir for å pare seg. Hannen virker ikke like interessert.

Mer om atferd

I en velstudert populasjon på vestkysten av Sverige varierer paringsdynamikken i løpet av sesongen. I begynnelsen av sesongen er det hannene som konkurrerer om paringer og kurtiserer hunnene. Hunnene er kresne og inspiserer flere hanner før de velger en å legge egg hos. Senere i sesongen er det derimot svært få hanner å finne. Nå er det hunnene som konkurrerer om de få hannene som er igjen. Hunnene kurtiserer ivrig, mens hannene ser ut til å ha mistet mye av interessen. På denne tiden av sesongen kan man se hanner omsvermet av gjenger med meget runde hunner som prøver å vinne deres gunst. Denne store endringen i atferd ser altså ut til å være avhengig av kjønnsraten og spesielt av hvor mange hanner og hunner som er klare for å pare seg (den «operasjonelle kjønnsraten»). Mens det tidlig i sesongen er flere paringsvillige hanner enn hunner, er det tvert imot flere paringsvillige hunner enn hanner senere i sesongen. Mindre hanner som ble utkonkurrert tidligere i sesongen har nå gode sjanser til å få egg i reiret sitt.

Hvorfor er hunnen så fargerik? Hos de fleste nordiske kutlingene er hunnene kamuflasjefarget og går i ett med bakgrunnen (sand eller grus), eller arten svømmer i vannmassene og er gjennomsiktig. Hunnen til tangkutlingen derimot, får en lysende oransje mage under paringssesongen. Denne vises meget godt der hun svømmer omkring i tareskogen. Hvorfor er det slik? Forskerne ble nysgjerrige og undersøkte dette nærmere. De hadde en idé om at hannene kanskje syntes hunner med oransje mager var fine og foretrakk å pare seg med dem. Altså at fargen kunne være et ornament som hadde utviklet seg gjennom seksuell seleksjon. Fargen viste seg å komme både fra de oransje eggene som var synlige gjennom den ganske så gjennomsiktige buken, samt fra gule og røde fargepigmentceller i huden. Ved hjelp av hormoner kan hunnene raskt påvirke hvor lysende den oransje fargen blir. I makevalgsforsøk i akvarium oppdaget man at hannene faktisk ble tiltrukket av mer oransje hunner enn av mindre fargerike. Så kan man spørre seg om hannene virkelig kan velge og vrake også i naturen? Som beskrevet over så ligger forholdene til rette for at hannene kan være kresne, i hvert fall mot slutten av sesongen. Men vinner hannen noe på å være kresen? Den oransje fargen indikerer at hunnen er gytemoden. Samtidig er det også variasjon blant gytemodne hunner. Mer oransje hunner viste seg å ha mer karotenoider i eggene. Dette skulle kunne være gunstig for embryoutviklingen. Men det er, så langt, uklart om og hva hannen vinner på å velge en fargerik hunn. (Hunnen på bildet har en parasittisk tanglus på ryggfinnen.)

Vimeo video: Tangkutling hann, lyd

Lyd fra en hann som prøver å tiltrekke seg en hunn.

Forvekslingsarter

Tangkutling har ikke noen direkte forvekslingsarter. Den arten den ligner mest på, og er nærmest i slekt med, er bergkutling Pomatoschistus pictus, men de er ganske forskjellige om man ser nærmere på fargen på både kropp og finner.

Kjært barn, mange navn

Svensk: sjustrålig smörbult

Dansk: toplettet kutling

Finsk: seitsenruototokko

Engelsk: two-spotted goby

Tysk: schnappgrundel

Fransk: gobie nageur

Italiensk: ghiozzetto bipuntato

Kilder

Amundsen, T. 2018. Sex roles and sexual selection: lessons from a dynamic model system. Current Zoology 64: 363–392.

Amundsen, T. & Forsgren, E. 2001. Male mate choice selects for female coloration in a fish. Proceedings of the National Academy of Sciences, USA 98: 13155-13160.

Borg Å.A., Forsgren E. & Amundsen T. 2006. Seasonal change in female choice for male size in the two-spotted goby. Animal Behaviour 72: 763-771.

Forsgren, E., Amundsen, T., Borg Å.A. & Bjelvenmark, J. 2004. Unusually dynamic sex roles in a fish. Nature 429: 551-554.

Fosså J.H. 1991. The ecology of the two-spot goby (Gobiusculus flavescens Fabricius): the potential for cod enhancement. ICES Marine Science Symposia 192: 147-155.

Fricke, R., Eschmeyer, W. N. & R. van der Laan (eds) 2019. Eschmeyer’s catalog of fishes: genera, species, references. (http://researcharchive.calacademy.org/research/ichthyology/catalog/fishcatmain.asp). Electronic version accessed 08.02.2019.

Monroe, M.J., Amundsen, T., Utne-Palm, A.C., Mobley, K.B., 2016. Seasonal variation in male alternative reproductive tactics. Journal of Evolutionary Biology 29:2362–2372.

Myhre, L.C., de Jong, K., Forsgren, E. & Amundsen, T. 2012. Sex roles and mutual mate choice matter during mate sampling. American Naturalist 179: 741-755.

Skolbekken, R., Utne-Palm, A.C. 2001. Parental investment of male two-spotted goby Gobiusculus flavescens (Fabricius). Journal of Experimental Marine Biology and Ecology 261:137–157.

Sköld, H.N., Amundsen, T., Svensson, P.A., Mayer, I., Bjelvenmark, J. & Forsgren, E. 2008. Hormonal regulation of female nuptial coloration in a fish. Hormones & Behaviour 54: 549-556.

Svensson, P.A., Blount, J.D., Forsgren, E. & Amundsen, T. 2009. Female ornamentation and egg carotenoids of six sympatric gobies. Journal of Fish Biology 75: 2777-2787.

Svensson, P.A., Forsgren, E., Amundsen, T. & Sköld, H.N. 2005. Chromatic interaction between egg pigmentation and skin chromatophores in the nuptial coloration of female two-spotted gobies. Journal of Experimental Biology 208: 4391-4397.

Svensson, P.A., Pélabon, C., Blount, J.D., Surai, P.F. & Amundsen, T. 2006. Does female nuptial coloration reflect egg carotenoids and clutch quality in the two-spotted goby (Gobiusculus flavescens, Gobiidae)? Functional Ecology 20: 689-698.

Svensson, P.A., Pélabon, C., Blount, J.D., Forsgren, E., Bjerkeng, B. & Amundsen T. 2009. Temporal variability in a multicomponent trait: nuptial coloration of female two-spotted gobies. Behavioral Ecology 20: 346-353.

Thacker, C.E., Gkenas, C., Triantafyllidis, A., Malavasi S. & Leonardos I. 2018. Phylogeny, systematics and biogeography of the European sand gobies (Gobiiformes: Gobionellidae). Zoological Journal of the Linnean Society Advance articles: 1-14.

Utne-Palm, A.C., Eduard, K., Jensen, K.H., Mayer, I. & Jakobsen, P.J. 2015. Size dependent male reproductive tactic in the two-spotted goby Gobiusculus flavescens. PLoS One 10:e0143487.

Wacker S., Mobley K., Forsgren E., Myhre L.C., de Jong K. & Amundsen T. 2013. Operational sex ratio but not density affects sexual selection in a fish. Evolution 67: 1937-1949.

Wacker S., Amundsen T., Forsgren E., Mobley K.B. 2014. Within-season variation in sexual selection in a fish with dynamic sex roles. Molecular Ecology 23: 3587-3599.

https://artfakta.artdatabanken.se/taxon/206159

http://www.fishbase.org/summary/Gobiusculus-flavescens.html

https://forskning.no/fisk-sex/2012/04/frustrerte-fiskefruer

https://www.gbif.org/species/2378270