Leirkutling er en av våre vanligste kutlinger på grunt vann. Den lever på mudderbunn og hannfiskene bygger reir under tomme muslingskall. 

Kjennetegn

Leirkutling blir ofte ikke større enn 5 cm i våre farvann, selv om makslengden for arten er større. Fargen er grå-beige med mørkere flekker. Undersiden er lysere. Ved basis av brystfinnene har den et mørkt bånd. Hannfisken har en svart(-hvit) flekk i bakkant av den første ryggfinnen. I gytesesongen blir hannfiskens buk-, gatt- og halefinne blåsvarte. Fargen på både finner og kropp mørkner vanligvis betydelig når paringsklare hanner møtes og interagerer med hverandre. 

Utbredelse

Leirkutling lever både i sjø og brakkvann, og forekommer i østre Atlanterhavet, vest i Middelhavet, og i Østersjøen. Utbredelsen strekker seg fra Marokko i sør til Trondheimsfjorden i Norge og midten av Østersjøen (Åland) i nord.

Levesett

Leirkutling oppholder seg på meget grunn mudder- og sandbunn sommerstid, også i elvemunninger i brakkvann. På vinterstid går den dypere, ned mot 30 m. Føden består av virvelløse bunndyr, for eksempel små krepsdyr og børstemark. Leirkutling er kortlivet hos oss og har bare én reproduksjonssesong. Den blir kjønnsmoden etter sin første vinter, dvs. omtrent som 1-åring. Den formerer seg om sommeren, og begge kjønn kan reprodusere flere ganger. Hannfisken bygger et reir ved å dekke et tomt muslingskall med sand/mudder. Under paringen fester hunnfisken eggene i taket inne i reiret. Hannfisken passer godt på eggene til de klekker, omtrent 1 til 2 uker avhengig av temperatur. Han kan vokte egg fra flere hunner samtidig. Små hanner benytter seg av en alternativ reproduksjonsstrategi. I stedet for å bygge et reir og tiltrekke seg hunner, prøver de å snike seg inn i reiret til en annen hann når en paring er på gang, og selv befrukte eggene. Disse hannfiskene kalles for «sneakers».

Vimeo video: Leirkutling

Trekantdrama hos leirkutling. Her ser vi en hann og en hunn som er i ferd med å formere seg i et reir, en liten halv blomsterpotte, i et akvarium. Ytterligere en hann prøver å bli med. Det blir slåsskamp og reirhannen prøver å jage inntrengeren vekk.

Mer om atferd

Hannene er ivrige etter å kurtisere hunner for å få dem til å legge egg i sitt reir. De sperrer ut finnene og fremfører en rask, sprettende «dans» for dem. Når paret er inne i reiret, er det ikke uvanlig at hannfisken lager lyder; det kan virke som om han «synger» for henne for å overtale henne til å legge egg. Hvis hunnfisken kan velge mellom flere hanner, så foretrekker hun større (tyngre) hanner med et velbygget reir.

Når det er mangel på muslingskall, og dermed få reirplasser, kan det  bli konkurranse mellom hunnene om de få tilgjengelige hannene som har reir og kan ta imot egg. I slike situasjoner er det hunnfisken som er den mest aktive i kurtiseringen. Hun viser frem den runde magen, som er full av egg, og hopper litt opp og ned foran hannfisken.

Foreldreomsorgen er det hannfisken som står for. Han vifter friskt vann over eggene med finnene og vokter dem mot rovdyr til de klekker. I noen tilfeller kan han spise av sine egne egg, såkalt «filial kannibalisme», enten hele eller deler av kullet. Dette er en atferd som forekommer hos mange fiskearter, og man kan jo lure på hvorfor de oppfører seg slik. Det finnes mange ulike forklaringer og sannsynligvis er dette en atferd som maksimerer hannens totale reproduksjonssuksess over dens livstid. En vanlig forklaring er at hannen, ved å spise litt av kullet, kan fylle på sitt eget energilager og øke sjansene for å overleve selv. Dermed kan han sørge for at resten av kullet overlever til klekking, og han kan i tillegg få nye eggkull i fremtiden. I de tilfellene hvor hele kullet blir spist, er én forklaring at hannen spiser opp alle eggene når kostnadene med å ta hånd om dem overstiger gevinsten. Det vil si at dersom kullet er for lite til «å være verdt det», bør han heller satse på å få nye sjanser til å reprodusere i fremtiden. Forskningen på leirkutling har gitt oss kunnskap om dette. Når det gjelder helkull-kannibalisme har man, som forventet, sett at hanner som har fått et lite eggkull oftere spiser opp hele kullet enn de som har fått et større (og mer verdifull) eggkull. Akvarieeksperimenter har også vist at hanner som ikke har god tilgang på mat oftere spiser litt av eggene. Hvis hannen har valget mellom å spise av yngre eller eldre egg i kullet så velger han dessuten å spise mer av de yngre eggene, som har lengre tid igjen til klekking. Man har også sett at det å spise enkelte egg kan skyldes at de har en soppinfeksjon. Når hannen spiser de infiserte eggene beskytter han de resterende friske eggene i kullet ved å hindre at soppen sprer seg.

Flere studier har sett på hvordan leirkutling-individer håndterer risiko og hvordan de gjør avveininger mellom ulike typer atferd. Ett eksempel er hvordan de reproduserer og samtidig skal unngå å bli spist av et rovdyr. Hos leirkutling er hannen mer ivrig etter å ta hånd om og forsvare eggene, og han tar større risiko når de har en større verdi; dvs. når kullet er stort eller når eggene er mer utviklet og nærmere klekking.

Et leirkutling-par. En hann har lokket til seg en hunn til et kunstig reir, en halv blomsterpotte, som han har dekket med sand. Under gytingen vil de legge seg opp ned og eggene festes til taket. Å lage lyd er en viktig del av kurtisen og hunnfisker ser ut til å like hannfisker som "synger". Støy under vann, f.eks. fra båter, kan føre til at fiskene forstyrres og gyting ikke skjer.

Forvekslingsarter

Leirkutling kan forveksles med sandkutling Pomatoschistus minutus og bergkutling Pomatoschistus pictus. Alle disse tre artene finnes på grunt vann sommerstid. Sandkutling blir større enn leirkutling, og øynene fremstår også som større. Bergkutling har som oftest et mer spraglete fargemønster på kroppen, samt at hannfisken har svarte og blå striper på ryggfinnene.

Sandkutling (hann, til venstre) er større og litt mer sandfarget-beige mens leirkutlingen (gravid hunn, til høyre) er noe mer beige-grå. Notér forskjell mellom øynene - sandkutlingens øyne fremstår som større enn leirkutlingens. Den runde leirkutling-hunnen kan minne litt om et rumpetroll i fasongen.

Kjært barn, mange navn

Svensk: lerstubb

Dansk: lerkutling

Finsk: liejutokko

Engelsk: common goby

Fransk: gobie commun

Kilder

Blom, E.-L. 2017. Sexual signalling and noise pollution - implications for courtship behaviour and reproductive success in two vocal species of marine gobies. Doctoral thesis, University of Gothenburg, Gothenburg.

Blom, E.-L., Mück, I., Heubel, K. & Svensson, O. 2016. Acoustic and visual courtship traits in two sympatric marine Gobiidae species – Pomatoschistus microps and Pomatoschistus minutus. Environmental Biology of Fishes 99: 999-1007.

Blom, E.-L., Kvarnemo, C., Dekhla, I., Schöld, S., Andersson, M.H., Svensson, O., Amorim, M.C.P. 2019. Continuous but not intermittent noise has negative impact on mating success in a marine fish with paternal care. Scientific Reports 9: 5494.

Borg, Å.A., Forsgren, E. & Magnhagen, C. 2002. Plastic sex roles in the common goby - the effect of nest availability. Oikos 98: 105-115.

Kalb, N., Lindström, K., Sprenger, D., Anthes, N., Heubel, K.U. 2016. Male personality and female spawning consistency in a goby with exclusive male care. Behavioral Ecology and Sociobiology 70: 683-693.

Kullander, S.O., Nyman, L., Jilg, K. & Delling, B. 2012. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Strålfeniga fiskar. Actinopterygii. ArtDatabanken, SLU, Uppsala.

Kvarnemo, C., Svensson, O. & Forsgren, E. 1998. Parental behaviour in relation to food availability in the common goby. Animal Behaviour 56: 1285-1290.

Magnhagen, C. 1992. Alternative reproductive behaviour in the common goby, Pomatoschistus microps: an ontogenetic gradient? Animal Behaviour 44: 182–184.

Magnhagen, C. 1993. Conflicting demands in gobies – when to eat, reproduce, and avoid predators. Marine Behaviour and Physiology 23: 79-90.

Magnhagen, C. 1998. Alternative reproductive tactics and courtship in the common goby. Journal of Fish Biology 53: 130–137.

Magnhagen, C. & Vestergaard, K. 1993. Brood size and offspring age affect risk-taking and aggression in nest-guarding common gobies. Behaviour 125: 233-243.

Pethon, P. 2005. Kutlingfamilien, sid. 384-399. Aschehougs store fiskebok. Aschehoug, Oslo.

Vallon, M., Anthes, N. & Heubel, K.U. 2016. Water mold infection but not paternity induces selective filial cannibalism in a goby. Ecology and Evolution 6: 7221-7229.

Vallon, M. & Heubel, K.U. 2016. Old but gold: males preferentially cannibalize young eggs. Behavioural Ecology and Sociobiology 70: 569-573.

https://artfakta.artdatabanken.se/taxon/206162

http://www.fishbase.org/summary/Pomatoschistus-microps.html

https://www.gbif.org/species/2379280

https://www.havet.nu/livet/lerstubb

http://www.sverigesnatur.org/aktuellt/oljud-havsytan-stor-fiskarnas-parning/