Damfrosk er en middels stor frosk. Kroppen er brun til grønnlig med mørke tegninger og ofte med en lys ryggstripe. Arten finnes naturlig noen få steder i Aust-Agder. I tillegg har individer med polsk opphav blitt satt ut på Finnøy i Rogaland. Arten lever i Norge primært i næringsfattige skogstjern.

Damfrosk fra Agder

Damfroskene i Agder tilhører den nordlige formen av arten, som forekommer naturlig i Norge. Denne formen har overveiende brune tegninger.

Størrelse

Kroppslengde: hunner vanligvis opptil 7 cm, hanner vanligvis opp til 6 cm. Kontinentale populasjoner blir noe større, opp til 9 cm.

Kjennetegn

Damfrosk er en middels stor, nokså kompakt frosk. Huden er relativt glatt. Langs hver side av ryggen løper en bred, utstående hudfold. Bakbeina er relativt korte og har godt utviklet svømmehud. Den innerste tåa har en stor, utstående, nokså symmetrisk halvsirkelformet fotrotsknute. Frambeina mangler svømmehud. Hannens tommel er noe fortykket. Hodet sett ovenfra er ganske spisst. Øynene sitter nokså tett sammen oppå hodet og ser skrått oppover, en tilpasning til å kunne se over vann mens resten av dyret er nedsenket. Hannens kinn kan blåses opp og brukes som lydorganer (kvekkeposer). Kroppsfargen varierer en hel del, fra overveiende grønn, til brun uten antydning til grønt. Kroppen har vanligvis mørke flekker, særlig i bakre del. Langs ryggen løper vanligvis en smal, lys ryggstripe. De utstående hudfoldene langs hver side av ryggen er vanligvis også lysere enn ryggen for øvrig, slik at frosken i praksis ofte har tre lyse lengdestriper som strekker seg bakover fra hoderegionen. Bakbeina har vanligvis mørke tverrbånd. Snuten har vanligvis lys farge som fortsetter bakover i et bånd under øyet til kroppssiden. Øyet har gyllen iris og horisontalt oval pupill. Hunnene har vanligvis mer framtredende mørke tegninger enn hannene. Hannens kvekkeposer er hvite.

I Norge finnes det både naturlige og innførte populasjoner av damfrosk. De to gruppene tilhører to ulike genetiske former («clader») og har svært forskjellig utseende. Populasjonene i Agder representerer en nordlig form av damfrosk som finnes naturlig her. Hos disse er hunnene rent brunmønstrete uten noe grønn innblanding, mens hannene har noe grønn farge på særlig den fremre delen av kroppen. Populasjonene på Finnøy i Rogaland stammer derimot fra utsatte, polske individer og representerer den kontinentale formen av damfrosk som dominerer i mesteparten av Europa. Disse individene er mer eller mindre helgrønne med et mønster av svarte flekker.

Egget er mellom 1,2 og 2,1 mm stort. Oversiden er brun, mens undersiden er hvitgul. Hvert egg er innkapslet i gjennomsiktig gelé, og eggene legges i klaser med vanligvis rundt 500 egg.

Rumpetrollet blir vanligvis 50 til 75 mm langt. Halen er vanligvis 1 til 1,5 ganger så lang som kroppen. Halefinnen er tydelig tilspisset bakerst. Kroppen varierer fra olivengrønn til brunlig eller nesten svart og har tallrike gylne og mørke flekker. Halefinnen har tallrike mellomstore, brunlige flekker. Buksiden er lys.

Damfrosk fra Agder

Arten har ofte en tydelig, lys strek langs ryggen.

Forvekslingsarter

Artene i slekten Pelophylax kalles kollektivt for «grønnfrosk». De kan skilles fra øvrige arter av både frosker og padder i Norge på at øynene sitter høyere plassert og tettere sammen på toppen av hodet. De kan skilles fra de andre norske froskeartene («brunfroskene») på at de mangler den mørke masken på hver side av hodet som brunfroskene har. De kan skilles fra padder på at de har betydelig lengre bein, glattere hud, og at de mangler parotidekjertler i nakken. Grønnfroskene er også de eneste froskene i Norge som kan ha tydelig grønn grunnfarge, men de har ikke alltid det. Hannene hos grønnfrosk bruker munnvikene som kvekkeposer, mens øvrige norske frosker og padder blåser opp haka.

Damfrosk er meget lik hybridfrosk. De sikreste skilletegnene er lengden på bakbeina og formen på fotrotsknuten. Når bakbeinet strekkes framover langs kroppen, når ankelen omtrent frem til snuta hos hybridfrosk mens den bare når frem til øyet hos damfrosk. Fotrotsknuten er stor og nokså symmetrisk halvsirkelformet hos damfrosk. Hos hybridfrosk er den kortere og stikker mindre ut fra tåa. Den er også noe asymmetrisk ved at den stikker mer ut i ytre halvdel, nærmest tåtuppen, enn i indre halvdel. Størrelsen og graden av asymmetri varierer imidlertid. Damfrosken er også noe mindre enn hybridfrosken, og har noe buttere snute og ikke fullt så tettsittende øyne. Fargetegningene er også noe forskjellige, men det er overlapp i alle disse karakterene.

Eggene kan skilles fra eggene hos øvrige norske arter unntatt hybridfrosk på at oversiden er brun snarere enn svart. Eggene lar seg vanskelig skille fra eggene til hybridfrosk. Rumpetrollet kan skilles fra øvrige arter unntatt fra hybridfrosk på størrelsen. Ingen andre norske rumpetroll blir særlig mye større enn 50 mm, mens utvokste rumpetroll av damfrosk vanligvis er mellom 50 og 75 mm. Igjen er det stort overlapp med hybridfrosk, hvor rumpetrollet vanligvis blir 60 til 80 mm.

Totalutbredelse

Damfrosk finnes i Mellom-Europa, enkelte deler av Nord- og Syd-Europa samt et lite stykke inn i Russland. I Nord-Europa finnes den i et lite område på østkysten av Sverige, et lite område lengst syd i Finland, samt i Norge. Arten er delt i en kontinental og en nordlig form. Den nordlige formen finnes i Storbritannia, Norge, Sverige, Finland og Estland. Bestanden i Storbritannia døde ut i 1999, men arten har i ettertid blitt gjeninnført dit fra Sverige. Den kontinentale formen omfatter resten av artens populasjoner i Europa og Russland.

Utbredelse i Norge

Damfrosk er kjent fra noen få tjern i Aust-Agder, hvor den først ble oppdaget i 1986 og ble grundigere undersøkt fra 1996. Dette er en naturlig forekomst som tilhører den nordlige formen av arten. I 2003 ble polske individer av damfrosk og hybridfrosk satt ut på Finnøy i Rogaland. De to artene har etablert seg på Finnøy og finnes nå i mange ulike typer vann over hele øya. Disse damfroskene tilhører den kontinentale formen av arten.

Damfrosker og/eller hybridfrosker i paringslek på Finnøy i Rogaland

Damfroskene og hybridfroskene på Finnøy stammer fra utsatte individer fra Polen. De to artene er vanskelige å skille, og bildet kan vise én eller begge artene.

Levested

Damfrosk lever både i skogsterreng, åpent heilandskap og kulturlandskap med små, grunne dammer, pytter og grøfter. På våre breddegrader benytter den først og fremst litt dypere, næringsfattige skogstjern. De naturlige populasjonene i Aust-Agder lever i slike næringsfattige skogstjern med åpne myrkanter rundt, mens de utsatte populasjonene i Rogaland har etablert seg i flere ulike typer terreng og ulike vannmiljøer.

Hann og hunn av damfrosk og/eller hybridfrosk i amplexus

De utsatte damfroskene på Finnøy tilhører den kontinentale formen av arten. Disse har grønnere fargetegninger enn den nordlige formen som finnes naturlig i Agder. Arten er svært vanskelig å skille fra hybridfrosk, og de to individene på bildet kan tilhøre én eller begge artene.

Levevis

Damfrosk er sterkt knyttet til vann og tilbringer mesteparten av tiden sin i vannet eller langs bredden. Den holder seg ikke nødvendigvis til gytedammen gjennom hele sesongen, men kan i stedet oppsøke litt mindre og grunnere dammer utenom gytetiden. Den er overveiende dagaktiv og solelskende, men kan også være ute om natten og lete etter mat i områdene rundt dammen. Menyen består av alt som får plass i munnen, fra ulike invertebrater til andre amfibier. Arten er også til dels kannibalistisk.

Arten er varmekjær og våkner fra dvalen og gyter senere enn de fleste andre norske amfibiene. Gytingen foregår fra midten av mai til slutten av juni, og skjer først etter at gytedammene har blitt godt oppvarmet. I Sverige starter eggleggingen først når vanntemperaturen er +16°C. Normalt skjer gytingen først rundt midten av juni.

Gytingen foregår primært om dagen, men kan også foregå om natta hvis det er varmt nok. Begge kjønn lager lyd, men bare hannen har kvekkeposer. Arten kan lage flere ulike lyder til ulike formål, blant annet revirlyder og protestlyder. Selve lokkelyden er en høy, vibrerende lyd med litt over ett sekunds varighet. Et stort kor kan høres på rundt en kilometers avstand.

Eggklasene legges vanligvis 10–20 cm under vannoverflaten på vannplanter. Hver hunn legger oftest 3–4 eggklaser. Rumpetrollene bruker et sted mellom to og fire måneder på utviklingen avhengig av vanntemperaturen. De spiser ulike typer dødt organisk materiale, bakterier og mikroorganismer. Rumpetrollene gjennomgår forvandlingen til frosker en gang mellom begynnelsen av august og slutten av september. I særlig kalde år hender det at rumpetrollene ikke rekker å gjennomføre utviklingen før vannet fryser, noe som kan medføre at hele kullet dør. De nyforvandlede froskene forlater dammen i løpet av få dager for å finne egnede overvintringsplasser på land. Både unge og eldre damfrosker overvintrer trolig i hovedsak på land nedgravd i bakken.

Damfrosk eller hybridfrosk fra Finnøy i Rogaland

Litteratur

Direktoratet for naturforvaltning (2006). Handlingsplan for damfrosk Rana lessonae. Rapport 2006-2: 21s.

Dolmen D (1996). Damfrosk Rana lessonae Camerano, oppdaget i Norge. Fauna 49: 178–180.

Dolmen D (2008). Norske amfibier og reptiler (Feltherpetologisk guide). Bli med ut! 9. (2. revidert opplag). Fagbokforlaget, Bergen. 80s.

Fog K, Schmedes A og de Lasson DR (1997). Nordens padder og krybdyr. G.E.C. Gads Forlag, København. 365s.

Miljødirektoratet (2019). Handlingsplan for damfrosk 2019 - 2023. Miljødirektoratet Rapport M-1300: 21s.

Speybroeck J, Beukema W, Bok B og Van Der Voort J (2016). Field Guide to the Amphibians and Reptiles of Britain and Europe. Bloomsbury Wildlife. Bloomsbury Publishing Plc, London. 432s.