Mange er begeistret for hagebusker med flotte bær, både fugler og mennesker. Problemet oppstår når den fremmede hagebusken forviller seg ut i naturen og påvirker hjemlige arter negativt. Ikke bare mennesker, men også fugler bidrar effektivt til spredningen av fremmede hagebusker.

Vi planter gjerne busker i hagene våre fordi de har vakre blomster eller frukter, gjerne begge deler, eller for å skjerme oss mot veier og naboer. Buskene bringer dessuten “en bit av skogen” inn i boligområdene, noe både mennesker og fugler setter pris på. Problemet oppstår når hagebuskene sprer seg utenfor hagegjerdet.

Fristende bær bidrar til effektiv spredning

Det dyrkes trolig et hundretalls forskjellige arter i Norge på grunn av vakre frukter. De fristende fruktene blir spist av fugler om høsten, og spres med fugleskitt til nærliggende skog og kratt. Avstanden for ett spredningshopp kan være flere kilometer, av og til mil, fra hage til skog. Norske skoger er fattige på stedegne bærbusker, sammenlignet med både Nord-Amerika, Øst-Asia og Mellom- og Sør-Europa. Bærspisende fugler trekkes derfor mot hagene og bidrar trolig effektivt til å spre fremmede busker med saftige bær.

I 2012 ble to 50 m lange hekker på Tøyen kartlagt; én hekk med surbær Aronia (med saftige frukter) og én med agnbøk Carpinus betulus  (uten blomstring og frukt). Hekkene hadde samme høyde og bredde og var plantet 20 m fra hverandre. I hekken med agnbøk ble det telt mindre enn ti spirer, alle av de vindspredte artene alm Ulmus glabra og lind Tilia cordata. I hekken av surbær fantes også rundt ti spirer av alm og lind, men i tillegg fant man spirer fra ca 20 individer av busker med saftige frukter (roser Rosa, snøbær Symphoricarpos albus, høstberberis Berberis thunbergii, blankmispel Cotoneaster lucidus og alperips Ribes alpinum). Dette viser at fuglene som besøker surbærhekken på høsten for å spise, sprer en rekke andre bærproduserende fremmede busker med fugleskit.

En annen viktig årsak til at mange hagebusker sprer seg utenfor hagegjerdet, er kasting av hageavfall i naturen.

Mange hagebusker har høy økologisk risiko

I 2018 er nærmere 1000 karplanter risikovurdert, deriblant mange hagebusker. Av 62 risikovurderte arter i de bærrike slektene blåhegg Amelanchier, surbær Aronia, mispel Cotoneaster, leddved Lonicera, rips Ribes, rose Rosa, hyll Sambucus og krossved Viburnum, utgjør 42 arter en risiko i norsk natur. 27 arter er vurdert til lav risiko LO, 2 til potensielt høy PH, 4 til høy HI og 9 til svært høy risiko SE. Artenes økologiske risiko bestemmes av hvor stor evne de har til spredning (invasjonspotensiale) og i hvor stor grad de har evnen til å påvirker stedegne arter og naturtyper negativt (effekt).

Fortrenger hjemlige arter

Arter med svært høy risiko SE, som f.eks. blåhegg Amelanchier spicata, bulkemispel Cotoneaster bullatus, blankmispel Cotoneaster lucidus, blåleddved Lonicera caerulea, rødhyll Sambucus racemosa og rynkerose Rosa rugosa kan alle beskrives som invaderende, det vil si de sprer seg raskt.

Mange hagebusker danner tette buskas i naturen, og fortrenger arter som hører naturlig hjemme der. Et godt eksempel er rynkerose som invaderer rødlistete naturtyper som sanddynemark og strandeng. Disse naturtypene har et stort mangfold av arter, også mange rødlistete, som blir utkonkurrert av rynkerose.

Rødhyll er heller ikke uvanlig å finne forvillet. Den er påvist i hele Sør-Norge nord til og med Inderøy i Trøndelag. Rødhyll koloniserer en rekke naturtyper, som den rødlistete åpen grunnlendt kalkmark. I skog fortrenger den i mindre grad hjemlige arter, men den kan påvirke foryngelsen til hjemlige treslag.

Det er sannsynlig at fremmede arter med stor produksjonen av saftige frukter konkurrerer med hjemlige busker og trær om fugler som spredningsvektor. Slik kan balansen mellom fugler og fugle-spredte busker forskyves: vekk fra de stedegne plantene og over til de fremmede. Fugler kan bidra til å spre fremmede arter, heller enn stedegne arter. Fuglene foretrekker neppe fremmede arter per se, men de går etter fruktmengde, synlighet og næringsinnhold (Mokotjomela et al. 2013). Hypotesen er ikke usannsynlig, men forskningen på området har ikke gitt entydige svar (se f.eks. Aslan & Rejmánek 2012).  Av den grunn er dette i mindre grad vektlagt i risikovurderingene.

Referanser

Mokotjomela, T.M., Musli, C.F. & Esler, K.J. 2013. Do frugivorous birds concentrate their foraging activities on those alien plants with the most abundant and nutritous fruits in the South African Mediterranean-climate region? Plant Ecology 214: 49-59.

Aslan, C. & Rejmánek, M. 2012. Native fruit traits may mediate dispersal competition between native and non-native plants. Neobiota 12: 1–24.

Blåleddved Lonicera caerulea er vurdert å ha svært høy risiko SE.

Rødhyll Sambucus racemosa er vurdert til svært høy risiko.

Blankmispel Cotoneaster lucidus er vurdert til svært høy risiko.