Mørk leirveps murer karakteristiske skorsteinsrør som inngangsparti til reiret. Hannene kjennetegnes på sammenrullete antennespisser og store tenner på undersiden av mellomlårene. Arten er lokalt vanlig i Sør-Norge på tørr mark med sand og leire. 

Kjennetegn

Hos hunnen er hodet svart med små gule flekker på innsiden av øynene, i panna og på siden av bakhodet. Munnskjoldet er svakt innbuktet i framkant. Antennene er helsvarte. Mellomkroppen hos begge kjønn er svart med et smalt gult bånd langs frambrystets framkant. Bakkroppen har smale lyse bånd langs bakkanten på de 5 første leddene hos hunnen og de 6 første leddene hos hannen. Båndene forsvinner mot sidene hos mørke individer. Første bakkroppsledd (T1) er tydelig smalere enn andre (T2) og mangler tverrlist ved basis. Den utstående behåringen på kroppen er relativt mørk. Dette kan være vanskelig å se uten riktig belysning. De gule tegningene er oftest skarpt gule, men av og til mer hvitgule eller kremgule. Hos hannen er munnskjoldet (bortsett fra den øvre delen) og mandiblene gule. Munnskjoldet har en dyp U-formet innskjæring i framkant. Antennene er mørke med gul underside, men de sammenrullete antennespissene er helmørke. Hannen har tre store tenner på mellomlårets underside, hvorav den midtre er symmetrisk. Leggene er gule med en langsgående svart flekk av varierende størrelse.

Lengde: hunn, 10–13 mm; hann, 9–12 mm.

Utbredelse

Mørk leirveps er funnet spredt i lavlandet på Østlandet der den er lokalt vanlig. Den er i nyere tid også kjent fra Trøndelag der den er funnet ved Agdenes og i Trondheim ved Kristiansten festning. På Vestlandet finnes flere nye og gamle funn fra indre Sogn, samt et gammelt funn fra Bergen. Arten er utbredt over det meste av Europa og vestlige deler av Sibir. 

Levesett

Mørk leirveps forekommer helst i solvarme tørre områder med sand og leire som sandtak, ruderatmark og skrinne åkerkanter der den lager reir i bakken. Den kan også lage reir i gamle murer og festningsverk. Reirene finnes oftest mange i grupper og har svært karakteristiske rørformete inngangshuller som er muret sammen av sandkorn og leire. For å lime sammen sandkornene i muringen, bruker vepsene spytt fra skumsikader Philaenus spp. (Adlerz 1906). Rørene kan bli flere cm lange. Mørk leirveps bruker larver av snutebiller i slekta Hypera som mat til larvene sine. Reiret består av opptil sju celler, hver med én vepselarve og opptil 30 billelarver som matforråd. Vepselarven overvintrer og forpuppingen skjer om våren. De voksne er aktive fra midten av mai til midten av august og besøker av og til blomster. Gullvepsen Chrysis viridula er boparasitt og finnes ofte kretsende rundt inngangsrørene. Gullvepsen Pseudospinolia neglecta, som kun er funnet én gang i Norge, skal også være boparasitt hos mørk leirveps. 

Reir med lange inngangsrør av mørk leirveps Odynerus spinipes

Forvekslingsarter

Mørk leirveps tilhører murervepsslektene med jevnt buet første ryggledd (T1) og vingeskjell som er avrundet baktil. De skiller seg dermed fra slektene Symmorphus og Ancistrocerus, med mange vanlige arter, som begge har ei opphøyd tverrlist på T1 og vingeskjell som er tilspisset baktil.

Mørk leirveps kan først og fremst forveksles med sine nære slektninger lys leirveps O. melanocephalus og flekkleirveps O. reniformis, som begge er antatt forsvunnet fra Norge. Hunnene av flekkleirveps er den eneste av artene i slekta med gule tegninger på bakryggen, mens hunnene av lys leirveps har lys behåring på bakhodet og mellomkroppen, der mørk leirveps har mørk behåring. Hannene av mørk leirveps og lys leirveps har kraftige tenner på mellomlåret. Den midtre mellomlårtanna er symmetrisk hos mørk leirveps, mens den hos lys leirveps er trukket innover mot kroppen. Hannene av flekkleirveps mangler tenner på mellomlåret, men har ei lang tann på hver av mellomhoftene. Mørk leirveps har helmørke sammenrullete antennespisser, mens disse hos lys leirveps er lyse på undersiden.

Mørk leirveps har også en del likhetstrekk med bringebærveps Gymnomerus laevipes, men denne har et kraftigere bakhode og, hos hunnene, en kraftig U-formet innskjæring foran på munnskjoldet der mørk leirveps er svakt innbuktet. Hannene hos bringebærveps har også sammenrullete antennespisser, men mangler utvekster på mellombeina. Mørk leirveps har svarte flekker på leggene, mens bringebærveps oftest har helgule legger.