PraktvannymferCalopterygidae MetallvannymferLestidae BredleggvannymferPlatycnemidae BlåvannymferCoenagrionidae

Vannymfene omfatter 16 norske arter av små, slanke øyenstikkere. Fargetegningene varierer, men hos mange arter er hannene lyseblå med svarte tegninger.

Antall og utbredelse

Vannymfene omfatter 16 norske arter fordelt på fire familier. Underordenen er utbredt på alle kontinenter utenom Antarktis.

Kjennetegn

De norske vannymfene er små til mellomstore øyenstikkere med svært slank kropp. Fargetegningene varierer, men hos mange arter er hannene lyseblå med svarte tegninger. Vingene er smale og glassklare bortsett fra hos praktvannymfene (Calopterygidae), som har brede, tettribbete vinger med brunt eller grønt skjær eller kraftige metallblå fargetegninger. Vannymfer er generelt mindre og slankere enn de øvrige øyenstikkerne (Anisoptera), men på verdensbasis er det likevel en vannymfeart som har det største vingespennet blant øyenstikkerne: den neotropiske arten Megaloprepus coerulatus («helicopter damselfly») med et vingespenn på over 19 cm.

Vannymfene kan skilles fra de øvrige øyenstikkerne (Anisoptera) på følgende trekk:

  • Hodet er minst dobbelt så bredt som høyt
  • Øynene er små og bredt adskilt. På det smaleste er de adskilt med ca. halve hodets bredde. Den fremskutte pannen er smalere enn minsteavstanden mellom øynene
  • Fram- og bakvingen har samme fasong. Begge er svært smale ved basis
  • Vingene kan legges bakover langs kroppen i hvile

De vannlevende nymfene er slanke og brune eller grønnlige med lange bein. Munndelene danner en utkrengbar fangstmaske som kan skytes frem og gripe byttet. På bakkroppsspissen har nymfen tre lange, bladformede gjeller. Nymfene kan skilles fra Anisoptera-nymfene på den slankere kroppsformen og på de tre lange gjellebladene.

Systematikk

De norske vannymfene deles i fire familier som kan skilles på følgende trekk:

Praktvannymfer (Calopterygidae):

  • Kroppen metallgrønn til metallblå
  • Vingene brede med svært tett ribbenett
  • Hannen har mørke fargetegninger på vingene

Metallvannymfer (Lestidae):

  • Kroppen metallgrønn
  • Vingene smale og glassklare med svært langt vingemerke (ca. 3 x lengre enn bredt)
  • Vingens ribbenett består hovedsakelig av femkantede celler

Bredleggvannymfer (Platycnemidae):

  • Kroppen lys med svarte tegninger (ikke metallisk)
  • Brystet med to par lyse skulderstriper
  • Vingene smale og glassklare med kort vingemerke (ca. 2 x lengre enn bredt)
  • Vingens ribbenett består hovedsakelig av firkantede celler
  • Vingens q-felt er kvadratisk
  • Leggene er brede og lyse med en svart lengdestripe og med lange, svarte kanthår

Blåvannymfer (Coenagrionidae):

  • Kroppsfargen meget variabel; med eller uten metallglans
  • Brystet uten eller med ett par lyse skulderstriper
  • Vingene smale og glassklare med kort til svært kort vingemerke (1 – 2 x lengre enn bredt)
  • Vingens ribbenett består hovedsakelig av firkantede celler
  • Vingens q-felt er tilspisset