Sotstokkmaur
Camponotus vagus
Dronning av sotstokkmaur Camponotus vagus.
Sotstokkmaur er en svært varmekjær art som lever på svaberg langs kysten der den lager sine bol i sprekker og under steiner. Arten gjenkjennes på sin matte og helsvarte farge og lange behåring på bakkroppen. I Norge er den kjent fra noen steder langs skjærgården i Østfold.
Kjennetegn
Arbeider av sotstokkmaur Camponotus vagus.
Hann av sotstokkmaur Camponotus vagus.
Sotstokkmaur Camponotus vagus er enkel å kjenne igjen på størrelsen, den ensfargete mattsvarte fargen og den lange og tette behåringen som er særlig utpreget på bakkroppen. Bein og antenner er også helt mørke.
Arbeiderne ligner dronningen.
Hannen har påfallende lang og tett behåring på kroppen sammenlignet med andre stokkmaur, og den har utstående behåring også på hodets underside, bakkant og kinn.
Lengde: arbeider, 6–12 mm; dronning, 14–16 mm; hann, 9–10 mm.
Utbredelse
Sotstokkmaur er utbredt fra sør i Skandinavia gjennom Mellom- og Sør-Europa og østover til Kaukasus, Kasakhstan og Altajfjellene.
I Norge er den kun funnet på noen steder i ytre kyststrøk i Hvaler og Fredrikstad i Østfold (Kvamme & Lønnve 2008). Ellers i Fennoskandia er den kun kjent fra Öland og Gotland i Sverige og fra noen få lokaliteter sør i Finland.
Levesett
Sotstokkmaur er en svært varmekjær art som i Norge er knyttet til sørvendte svaberg langs kysten. Fra utlandet er det kjent at den også kan danne samfunn i morken ved og på sandmarker.
Koloniene består som regel av ei dronning (monogyn) og noen tusen arbeidere.
Arten er noe mer aggressiv enn andre stokkmaur og lever av andre smådyr i tillegg til honningdugg fra bladlus.
Svermingen skjer normalt en gang fra slutten av juli eller i august.
Nær bol av sotstokkmaur Camponotus vagus. Spjærøy, Hvaler i Østfold. 11. august 2015.
Forvekslingsarter
Sotstokkmaur kan knapt forveksles med noen andre maur i Norge når det gjelder arbeidere og dronninger. Mørke eksemplarer av skogstokkmaur Camponotus herculeanus og jordstokkmaur C. ligniperda er blankere og har alltid et mer eller mindre tydelig brunskjær på mellomkropp, petiole og lår. Behåringen på bakkroppen er dessuten lengre og tettere hos sotstokkmaur.
Dronninger av alle stokkmaur kan virke nokså svarte, men hos sotstokkmaur er mellomkroppen også svart på sidene.
Hannene av sotstokkmaur ligner de andre stokkmaurartene i fargen, men er tettere behåret også på hodet.
Hanner av stokkmaur kan for øvrig ligne hanner av skogmaur Formica, men har et lengre ansikt og antenner som er festet over munnskjoldet.
