Figur 1

Hvitmuslingkreps, Candona candida. Den blanke skalloverflaten, manglende øyeflekk og den høye ryggbuen, som ender i en spiss i nedre bakkant, er typisk.

Hvitmuslingkreps kjennes på den karakteristiske sideprofilen og det skinnende hvite skallet. Arten er rent bunnlevende eller gravende i sedimentet. Den er svært vanlig i alle slags habitater og vanntyper over hele landet.

Kjennetegn

Figur 2

Viktige strukturer hos hvitmuslingkreps. Øverst uropodene, og over dem kjønnsfolden, som er U- eller V-formet (pil). Nederst rensebeinet, med de to hårene (g1 og h1), og det nest ytterste leddet er udelt. Nedenfor rensebeinet sees gangbeinet med den markante kloen.

Figur 3

Hos hvitmuslingkreps har det midtre leddet av den mandibulære palpen fem hår (øverst). Nederst sees det fjærformete håret, midt på det nest ytterste leddet av den mandibulære palpen. Dette trekket er felles for slekten Candona sp.

Hvitmuslingkreps (candida = lysende hvit) er hvit, gjerne delvis gjennomsiktig, uten markert øyeflekk eller ornamentering, og med speilblanke skall. Utvokste individer er i overkant av 1 mm lange. Den er forholdsvis bred og tungt formet, med et lengde/bredde-forhold alltid >0,4. Venstre skall overlapper både foran og bak. Hvitmuslingkreps har ellers en karakteristisk sideprofil. Høyeste punkt på ryggen ligger bak midten, og bakre del av skallet svinger ned i en jevn tung bue som tilspisses i nedre bakkant (figur 1). Denne detaljen mangler hos juvenile og sub-adulte, og gjør at disse lett kan forveksles med andre arter. Hvitmuslingkreps danner både hunner og hanner, men hunner er vanligst. Under mikroskopet gjør flere trekk arten forholdsvis enkel å bestemme. Kjønnsfolden er tungt hengende og oftest noe trekantet tilspisset nedad (figur 2, øverst). Rensebeinets nest ytterste ledd er udelt, og leddets nedre del har den samme karakteristiske innsvingen som er typisk for mange candonider (figur 2, nederst). To viktige trekk er også knyttet til den mandibulære palpen, som er en del av munn- og tyggeapparatet. Det midtre segmentet har 5 lange hår, og det midtre håret på det nest ytterste segmentet er fjærformet, med små side-hår (figur 3).

Økologi

Hvitmuslingkreps mangler svømmehår og er en rent bunnlevende art, som kryper langsomt omkring på mudderbunn, og som også kan være gravende i bunnsedimentene. Den finnes i de mest ulike habitater – i veigrøfter, myrsig og leirrike dammer, og også i små pytter og på våtmark i kulturlandskap. Den er videre vanlig i littoral i større tjern og innsjøer, og vi har også funnet den på større dyp. Hvitmuslingkreps er også å finne i elver og bekker uten stri strøm. Arten er tolerant for mange vanntyper og tåler åpenbart ganske ulik vannkjemi. I Pasvik (Hestfossen) finnes den i myrsig rødfarget av jernoksider, som nær eneste krepsdyr. I næringsfattige tjern høyt til fjells er den også enkelte steder enerådende. Arten kan finnes til alle årstider, men den danner kun en generasjon gjennom året. Den juvenile fasen kan vare 3-4 måneder, og den adulte opptil 9. Enkelte steder kan mange overvintre som adulte, og observeres da rett etter is-løsningen.

Utbredelse

Hvitmuslingkreps er den vanligste muslingkrepsen i Norge, og finnes gjennom hele landet fra Sørlandet til Kirkenes, både i lavlandet og i høyfjellet. Arten er utbredt over hele Europa og Holarktis, men blir mindre hyppig mot sør.

Referanser

Iglikowska, A. & T. Namiotko 2012. The non-marine Ostracoda of Lapland: changes over the past century. Journal of Limnology 71/2: 237-244.

Meish, C. 2000. Freshwater Ostracoda of Western and Central Europe. Süsswasserfauna von Mitteleuropa 8/3. Spektrum Akademischer Verlag, Heidelberg.

Sars, G.O. 1928. An account of the Crustacea of Norway with short descriptions and figures of all the species. Bergen Museum, Bergen.