Slekten Bradleystrandesia omfatter tre norske arter, samt en nærtstående (Bradleycypris obliqua). Gruppen kjennetegnes av den såkalte Triebels løkke, en løkkeformet åpning på uropodens feste-ligamenter. Alle tre arter er forholdsvis store (> 1 mm), farget i blågrønn, grønnlig eller brunt, og har gjerne rikelig behåring. Formen på skallet er karakteristisk for slekten. Høyeste punkt ligger foran midten, og er gjerne plassert slik at formen fremstår som noe «pukkelrygget», med jevnt skrånende linje bakover. Nettmuslingkreps (Bradleystrandesia reticulata) er den desidert vanligste.

Kjennetegn

Figur 2

Bakerst på uropodenes festeligamenter har alle arter av slekten Bradleystrandesia en løkkeformet utvidelse, den såkalte Triebels løkke (piler).

Nettmuslingkreps (reticulata = nettmønstret) er mellom 1,1 og 1,3 mm lang. Skallet er gjerne retikulært nettmønstret, men dette trekket er av og til lite synlig. Sett fra ryggsiden er omrisset nærmest ovalt, og med tydelig venstre overlapp, særlig i front. Høyeste punkt ligger noe foran midten på ryggen, og skallet rundes av i en jevn, bratt bue i front. Bakover faller rygglinjen mer gradvis og ender i en noe mer butt og smal kurve, og til sammen gjør dette at formen blir nærmest «U-båt-formet». Behåringen varierer fra nesten fraværende til relativt tett. Øyeflekken er tydelig. Fargen er variabel, og går fra grønt, enten enhetlig eller marmorert mot gråhvitt til lyst blågrønn (figur 1). Under mikroskopet er slekten (3 norske arter, av disse er to svært sjeldne) kjennetegnet av den såkalte Triebels løkke, som er et ovalt utvidet hull distalt i festeligamentet for uropodene (figur 2). Uropodene er langstrakte og slanke, og svømmehårene på svømmebeinet er noe lenger enn klospissene.

Økologi

Nettmuslingkreps forekommer i ganske ulike habitater. Den danner høyest tettheter i næringsrike små dammer og grøfter i lavlandet, eller i flomdammer som tørker ut om sommeren. På forsommeren kan den finnes i høye tettheter også i avrenningsgrøfter fra landbruket, men den er også vanlig i littoralsonen i større tjern og innsjøer. I en liten kanal nedenfor en gjødselkjeller i Nord-Østerdalen og i en dreneringsgrøft på Hadeland var det ekstreme tettheter av den i juni. I næringsfattige vann og tjern på fjellet er den også vanlig, men da i lavere tettheter. Lengden på svømmehårene gjør at arten kan bevege seg både bentisk og svømmende. Nettmuslingkreps har en generasjon i året, med juvenile som blir voksne og reproduserer på forsommeren, før de forsvinner gradvis i juli. I Norge er hanner ikke påvist.

Utbredelse

Nettmuslingkreps er en av de vanligste muslingkrepsene i Norge, og finnes fra Østlandet til Finnmark, både i lavlandet og høyt til fjells. Den er vanlig i littoralsonen i alpine innsjøer, og på Dovre er den funnet i tjern 1610 moh. Vest for vannskillet er den imidlertid hittil knapt påvist (ett funn i Nodelandstjørni, Rogaland). Nettmuslingkreps finnes i de fleste land gjennom Europa. Utbredelsen er ellers Holarktisk, men trolig blir arten mindre vanlig i sør.

Referanser

Iglikowska, A. & T. Namiotko 2012. The non-marine Ostracoda of Lapland: changes over the past century. Journal of Limnology 71/2: 237-244.

Meish, C. 2000. Freshwater Ostracoda of Western and Central Europe. Süsswasserfauna von Mitteleuropa 8/3. Spektrum Akademischer Verlag, Heidelberg.

Sars, G.O. 1928. An account of the Crustacea of Norway with short descriptions and figures of all the species. Bergen Museum, Bergen.