Myrperlemorvinge Boloria aquilonaris (Stichel, 1908)

29-37 mm.

Vingeoversiden er oransje med et mønster av svarte flekker og streker. Bakvingeundersiden er i gule og brune sjatteringer med enkelte sølvflekker og med en tydelig sølvflekk på midten. Arten skiller seg fra de fleste andre Boloria-artene ved at både fram- og bakvingen er mindre avrundet, med et tydelig ”hjørne” midt på bakvingens ytterkant. I tillegg er sølvpletten midt på bakvingens underside begrenset av cellen til den indre delen av det lyse tverrbåndet. Den deler disse trekkene med fjellperlemorvinge, og atskillelsen av disse to nærstående artene kan by på problemer. Følgende karakterer vil være en hjelp: De svarte flekkene på oversiden er kraftigere og mindre strekformede hos myrperlemorvinge. På framvingens underside er de samme flekkene tydelige, mens de ofte er utviskede hos fjellperlemorvinge. Bakvingeundersiden har ofte flere sølvflekker og dypere rød farge hos myrperlemorvinge enn hos fjellperlemorvinge, som alltid er gulsjattert. Det lyse tverrbåndet på bakvingeundersiden er ved framkanten normalt smalere hos myrperlemorvinge. Eksemplarer fra lavlandet i Sør-Norge er alltid myrperlemorvinge. I fjellet og i nord opptrer de to artene sammen.

Nord- og Mellom-Europa, mot øst til det vestlige Sibir. Nordlige deler av Nord-Amerika.

Vanlig over hele landet.

Larven lever på tranebær og hvitlyng. Den er mørkebrun, på sidene tett besatt med hvitgule pletter som danner utydelige sidestriper. Der er to tydelige smale ryggstriper. Den har mange gule forgrenede torner som har en oransje utvidelse ved basis. Overvintringen skjer som larve.

Ultimo juni - medio august.

På myrer i lavlandet og på både myrer og tørrere steder i fjellet. Sommerfuglene oppsøker blomstene av myrhatt.