Friggs perlemorvinge Boloria frigga (Thunberg, 1791)

38-48 mm.

Den største av Boloria-artene. Vingeoversiden er oransje men relativt mørk med grovtegnet mønster av svarte flekker. Bakvingeundersiden er i ytre halvdel gråfiolett med utydelig mønster. Indre halvdel er rødbrun. Tverrbåndet av lyse flekker innenfor midten er delvis utfylt med gulbrunt og rødbrunt, men har to hvite flekker på midten og en stor hvit flekk på framkanten. Undersidemønsteret kan minne om mønsteret til arktisk perlemorvinge og tors perlemorvinge, men er overveiende mørkere og mer kontrastløst. Dvergperlemorvinge har svært likt undersidemønster, men denne arten er lett gjenkjennelig på sin beskjedne størrelse, gråbrune farge og utflytende vingemønster.

Sirkumpolar. Nord-Europa og østover gjennom det nordlige Russland til Amur og Kamtsjatka. Vidt utbredt i Canada, i Rocky Mountains går den sør til Colorado.

Utbredt i indre og østlige deler av Østlandet og i østlige deler av Trøndelag. Videre forekommer den i indre Troms og i Finnmark. Arten er svært lokal, men kan være tallrik på lokalitetene.

Larven lever på molte. Etter overvintringen er den svart med fire hvite, dels oppstykkede langsgående linjer som lengst frem smelter sammen. Hvert ledd har seks brune torner.

Medio juni - medio juli.

På myr i barskogsonen og bjørkebeltet. På Østlandet er den ikke funnet under 400 m.