Rhizocarpon reductum
Grå kartlav er en vanlig art i Norge, særlig i lavlandet. Den vokser på kalkfattig berg, ofte litt næringspåvirket som i veikanter eller i kulturlandskapet.
- Innhold
- Morfologi
- Kjemi
- Habitat
- Kommentar
- Forvekslingsarter
Morfologi
Thallus er oppsprukket til areolert og blir opp til 10 cm i diameter. Hypothallus er vanligvis tydelig og svart. Areolene blir opp til 0,5 (–1) mm i diameter, mellomgrå til mørkebrune og matte. Areolene er kantete til mer eller mindre runde og flate til svakt konvekse. Margen reagerer ikke med KI (KI–).
Apotheciene blir opp til 1 mm i diameter, er svarte og ikke pruinøse, er runde, svakt konkave til svakt konvekse, med en tykk og vedvarende kant og ofte umbonat (med navlelignende, sentralt sterilt vev) skive. Excipulumet er brunsvart i randen, noe lysere i indre del og reagerer ikke når K tilføres (excipulum K–). Hypotheciet er rødbrunt og reagerer ikke når K tilføres (hypothecium K–). Hymeniet er fargeløst. Epihymeniet er olivengrønt eller olivenbrunt og reagerer ikke når K tilføres (epihymenium K–). De er ingen krystaller eller gryn i apotheciet. Det er 8 ascosporer i hver ascus. Sporene er eumuriforme, vedvarende fargeløse eller svakt brune etter hvert og måler 20–32 × 9–15 µm.
Kjemi
Arten inneholder enten ingen lavsyrer eller stictinsyre. Fargereaksjoner: Margen og excipulumet reagerer ikke eller blir orange når PD tilføres, reagerer ikke eller blir gult når K tilføres og reagerer aldri når C tilføres (marg og exipulum PD– eller PD+ oransje, K– eller K+ gul, C–).
Habitat
Grå kartlav vokser på silikatberg. Arten er vanlig, særlig i lavlandet.
Kommentar
Arten ligner bekkekartlav, R. lavatum og noen eksemplarer kan være vanskelige å bestemme. Beskrivelsen ovenfor er basert på typiske eksemplarer og dekker nødvendigvis ikke hele variasjonsbredden til arten. Det er ikke klart om eksemplarer som inneholder stictinsyre skal inkluderes i arten.
