Blokkartlav Rhizocarpon eupetraeum (Nyl.) Arnold

Thallus er areolert og blir opptil 10 cm i diameter. Hypothallus er vanligvis godt utviklet, og er svart. Areolene blir opp til 1 mm i diameter, de er lysegrå til middels grå og matte. Areolene er sammenstilte eller delvis spredte, mer eller mindre runde, svakt konvekse når de er unge og senere blir de sterkt konvekse til halvkuleformete. Margen blir sakte svakt fiolett når den tilføres KI (marg KI+ sakte svakt fiolett).

Apotheciene blir opptil 1 mm i diameter, er svarte og ikke pruinøse. Apotheciene er runde til kantete, forblir mer eller mindre flate og har en vedvarende kant. Excipulumet er svartbrunt i randen, lysebrunt til fargeløst i indre del og inneholder krystaller. Når K tilføres blir det brune pigmentet rødt og nåleformede, røde krystaller felles ut (brunt pigment K+ rødt, krystaller K+ røde, utfelling av nåleformede krystaller). Hypotheciet er brunt og reagerer ikke når K tilføres (K–). Hymeniet er fargeløst eller svakt grønt. Epihymeniet er brunsvart, inneholder krystaller som løses i K, og epihymeniet blir mer grønnlig når K tilføres (K–). Det er 8 ascosporer i hver ascus. Sporene er eumuriforme, snart mørkebrune til svarte og måler 19–34 × 12-16 µm. 

Norstictinsyre; fargereaksjoner: marg PD+ gul, K+ rød, C–.

Blokkartlav vokser på silikatberg. Arten er vanlig, særlig på steinblokker i åpen barskog og i urer. Den går også opp i fjellet.

Arten kjennetegnes av det grå thalluset som blir rødt når K tilføres, på grunn av norstictinsyre (K+ rød). Den kjennetegnes også av de mørkebrune til svarte, eumuriforme ascosporene. 

Arten ligner på Rhizocarpon cinereovirens og R. glaucescens som har samme kjemi, men 1-septerte, mer eller mindre hyaline ascosporer. Også klippekartlav, R. grande, kan ligne, men den danner noe mindre, brunlige areoler som inneholder gyrophorsyre, og margen blir dermed rød når C tilføres (C+ rød). Noen ganger inneholder klippekartlav også barbatinsyre og/eller spor av stictinsyre og norstictinsyre.