Fremmede arter

Fremmede arter er arter som er spredt ved hjelp av menneskelig aktivitet til områder der de ikke hører naturlig hjemme. Noen av dem er en trussel mot naturmangfoldet i Norge.

Ved å fortrenge hjemlige arter og forstyrre økosystemene, kan fremmede arter endre norsk natur. Dette gjelder først og fremst de vel 1180 fremmede artene som er i stand til å reprodusere i Norge.

Hva gjør Artsdatabanken?

Artsdatabankens oppgave er å føre oversikter over fremmede arter som er påvist i Norge, og å vurdere hvilken økologisk risiko disse utgjør. 

Artsdatabanken oppdaterer oversikten over fremmede arter ca. hvert femte år. Samtidig gjøres en risikovurdering av de artene som kan reprodusere her til lands. Arbeidet utføres av ekspertgrupper, på oppdrag fra Artsdatabanken.

Siste oppdatering av lista over fremmede arter, og vurdering av økologisk risiko, fant sted i 2012. Resultatet er oppsummert i publikasjonen Fremmede arter i Norge – med norsk svarteliste 2012.

» Les hele

Risikovurdering og Norsk svarteliste

Når den økologiske effekten av fremmede arter skal vurderes, brukes en metode som plasserer de aktuelle artene i én av følgende fem kategorier:

  •  Svært høy risiko (SE)
  •  Høy risiko (HI)
  •  Potensielt høy risiko (PH)
  •  Lav risiko (LO)
  •  Ingen kjent risiko (NK)

Arter som kvalifiserer for kategori Svært høy risiko (SE) eller Høy risiko (HI) omfattes av «Norsk svarteliste».

Svartelista er en egen oversikt i publikasjonen Fremmede arter i Norge – med norsk svarteliste 2012.

Mer om temaet


  • Hvordan kommer fremmede arter til Norge?

    Flytting av arter mellom biogeografiske regioner er ikke noe nytt fenomen. Helt siden det første jordbruket for mange tusen år siden, har domestiserte arter blitt spredt av mennesker til nye områder utenfor deres naturlige spredningsområde.

  • Over halvparten av floraen i Norge består av fremmede arter

    Prestekrage, engsoleie og ryllik. Kjente og kjære arter for mange og som vi regner som naturlige. Men de er mest trolig fremmede arter i den forstand at de en gang kom hit med menneskets hjelp. Faktisk har over halvparten av planteartene i norsk natur utenlandsk opprinnelse.

  • Svartelistet, men ikke nødvendigvis uønsket

    I 2012 offentliggjorde Artsdatabanken en ny oversikt over hvilke fremmede arter som finnes i Norge og hvilken økologisk risiko disse utgjør. De artene som har høyest risiko for å spre seg i norsk natur og påvirke stedegne arter og naturtyper, havnet på svartelista. Du tror kanskje at de svartelistete artene automatisk er uønsket i Norge? Slik er det nødvendigvis ikke…

  • Artene som banker på

    En rekke fremmede arter kan stå klare til å rykke inn i norsk natur. Disse betegnes som dørstokkarter. Resultatene fra arbeidet med Fremmede arter i Norge – med norsk svarteliste 2012 viser at 30 dørstokkarter utgjør en så høy risiko at de blir svartelistet.

  • Fremmede arter med potensielt høy risiko

    Det finnes fremmede arter i Norge som har en potensielt høy økologisk risiko. På grunn av endringer i f.eks. klima eller økologi kan de om noen år påvirke den stedegne naturen. Den nye metoden for å vurdere økologisk risiko av fremmede arter, tar høyde for dette.

Søk

Søk i fremmede arter

Her kan du blant søke etter:

  • Utfyllende informasjon om hver art
  • I hvilke fylker det finnes fremmede arter
  • Når arten kom til Norge
  • Hvordan har de kommet hit
  • Hvilken spredning har de hatt

 

Hagelupin på Svartelista

Hagelupiner er en av de mest kjente artene som er på Norsk svarteliste. Her kan du se en film hvor vi forklarer litt mer om hvordan denne arten oppfører seg, og sprer seg  i Norge.