1. Arter på nett
  2. Begerlavslekta Cladonia
  3. Trevlelavgruppen

Spisslav Cladonia acuminata (Ach.) Norrl.

Forrige Opp Neste
Spisslav.
Creative Commons Attribution | Einar Timdal

Typiske eksemplarer av spisslav med ugreina, tilspissa podetier med spredte, løst festete gryn og skjell. Merk lengdestriper på eroderte partier.

Spisslav har som regel sylforma til svakt greina podetier med lengdestriper, små skjell og gryn. Den er sjelden fertil og er en kalkkrevende art med spredt utbredelse i det meste av landet.

Kjennetegn

Tallus

Podetiene er sylforma, ugreina eller svakt forgreina i toppen, og blir fra 2 til 5 cm høye. De har som regel tydelige langsgående furer. Podetiene har ofte utstående skjell nær basis og små gryn i øvre del. Fargen er overveiende grågrønn til gråhvit. Basalskjellene er ofte dårlig utvikla og forsvinner som regel på eldre eksemplarer.

Fruktlegemer

Fruktlegemer er sjeldne. De er mørkt brune, nesten kuleforma, og sitter i små grupper i spissen av podetiene.

Pyknidier

Pyknidier er forholdsvis sjeldne. De har brune munninger og sitter i greinspisser eller på basalskjellene.

Kjemi

Tallus reagerer K+ gult som går over til rødt, PD+ gult som går over til oransjerødt og UV-. Spisslav inneholder atranorin, norstictinsyre og connorstictinsyre. Norstictinsyre gir karakteristiske rustnåler med K på mikroskoppreparat.

Økologi

Spisslav vokser på mineraljord eller noe humusblandet jord på baserik grunn, oftest på kalkstein og andre kalkrike bergarter. Den opptrer i f.eks. kalkfuruskog, åpen kortvokst grasmark, vegskjæringer og i tidlige suksesjonsfaser etter brann.

Utbredelse i Norge og Norden

Spisslav er utbredt i store deler av Norge fra Østfold og Aust-Agder til Finnmark, inklusive fjellet, men den er sjelden eller mangler i kystområdene i sør og vest. Arten er også utbredt i Sverige og Finland, men mangler i Danmark og lengst sør i Sverige. Spisslav er også påvist på Island.

Utbredelse i verden forøvrig

Spisslav har en mer eller mindre sirkumpolar utbredelse i temperert til arktisk sone på den nordlige halvkule. Den er kjent fra Europa, Asia og Nord-Amerika. Arten er ellers kjent fra Mellom- og Sør-Amerika.

Forvekslingsarter

Spisslav kan forveksles med småtrevlelav Cladonia cariosa og skjelltrevlelav Cladonia decorticata.

Småtrevlelav.
Småtrevlelav Cladonia cariosa (Ach.) Sprengel
Skjelltrevlelav.
Skjelltrevlelav Cladonia decorticata (Flörke) Sprengel

Kommentarer

Spisslav er normalt uten fruktlegemer og kan lett forveksles med skjelltrevlelav Cladonia decorticata. De to artene skilles best på kjemien. Spisslav reagerer K+ rødt og UV- mens skjelltrevlelav reagerer K- og UV+ blåhvit. Fertile eksemplarer av spisslav kan forveksles med småtrevlelav Cladonia cariosa som har en kjemisk rase med samme type lavsyrer som spisslav. Småtrevlelav har tydelige lengdestriper og mangler normalt både gryn og skjell på podetiene.