Fingerbeger
Cladonia digitata
Podetier av fingerbeger med uregelmessige utvekster langs begerkanten. Merk også flekkvis sorediøs øvre del og barkkledd nedre del med spredte utstående skjell.
Fingerbeger kjennes på sine store basalskjell med sorediøs kant og underside samt uregelmessige begre med utvekster langs kantene. Den vokser på død ved, særlig stubber og læger av bartrær, og på humusrik jord. Arten er utbredt i det meste av landet.
- Innhold
- Kjennetegn
- Økologi
- Utbredelse i Norge og Norden
- Utbredelse i verden for øvrig
- Forvekslingsarter
- Kommentarer
Kjennetegn
Tallus
Podetiene er opp til 4 cm høye, med begre som danner uregelmessige, fingeraktige utvekster fra kanten. Fargen er overveiende grågrønn til gråhvit. Overflaten av podetiene er finsorediøs i øvre del, flekkvis barkkledd og med økende barkdekke mot basis. Begrene er barkkledd innvendig. Basalskjellene er vedvarende, påfallende store og runde, opp til 2 cm i diameter, med sorediøs og ofte noe innrulla kant. Ofte finnes eksemplarer som bare består av basalskjell eller hvor podetiene er dårlig utviklet. Velutvikla materiale har et okergult pigment på basis av podetiene og basalskjellene.
Fruktlegemer
Fruktlegemer er ganske vanlige. De er skarlagensrøde og sitter på begerkanten eller på utvekster fra begerkanten.
Pyknidier
Pyknidier er vanlige. De har skarlagensrøde munninger og sitter langs begerkantene.
Kjemi
Thallus reagerer K+ gult, PD+ oransje, C- og UV-. Fingerbeger inneholder thamnolsyre i tallus. Fruktlegemene inneholder rhodocladonsyre.
Fingerbeger har store avrunda basalskjell med opprullet sorediøs kant.
Økologi
Begerlavsamfunn på svært nedbrutt furustubbe. Her dominert av fingerbeger og blomsterlav.
Fingerbeger vokser på død ved, fortrinnsvis av bartrær. Den er særlig vanlig på stubber etter hogst i granskog. Arten vokser også på stammebasiser av trær, særlig gran og den forekommer også vanlig på humusrik jord og torv. Fingerbeger er en av de vanligste begerlavene i barskogslandskapet, både granskog og furuskog.
Utbredelse i Norge og Norden
Fingerbeger er utbredt i hele landet, men er klart vanligst i barskogsområdene på Østlandet og i Trøndelag. Den er noe mer sjelden langs kysten i Sør-Norge og i Nord-Norge. Arten er også vanlig i Sverige, Finland og Danmark, men er ikke kjent fra Island.
Utbredelse i verden for øvrig
Fingerbeger har vid utbredelse på den nordlige halvkule både i Eurasia og Nord-Amerika. Den er en mer eller mindre sirkumpolar art i boreal og temperert sone, men den er forholdsvis sjelden i sterkt oseaniske områder. Arten forekommer også i fjellområder i Himalaya og Øst-Afrika.
Forvekslingsarter
Fingerbeger kan forveksles med kystrødbeger Cladonia polydactyla.
Kommentarer
Fingerbeger er vanligvis lett å kjenne igjen, men kan av og til forveksles med kystrødbeger som har samme kjemi. Den er imidlertid spinklere med mer grønnlig farge og har podetier med helsorediøs overflate i øvre del og magler bark innvendig i begrene.
Fingerbeger er angitt fra Svalbard i Artskart, men dette beror antagelig på en feilbestemmelse.