1. Arter på nett
  2. Begerlavslekta Cladonia
  3. Trevlelavgruppen

Kalkpolster Cladonia symphycarpa (Flörke) Fr.

Forrige Opp Neste
Kalkpolster.
Creative Commons Attribution | Håkon Holien

Kalkpolster er et ganske vanlig innslag på berg i kalkfuruskog.

Kalkpolster er en putedannende begerlav som sjelden danner podetier. Basalskjellene er ofte delvis oppstigende, grågrønne til blågrønne. Den er kalkkrevende og er utbredt i kalkdistrikter i store deler av landet.

Kalkpolster.
Creative Commons Attribution | Håkon Holien

Pute av kalkpolster med ganske løst sittende basalskjell. Typisk voksested sammen med blåveis i kalkfuruskog.

Kjennetegn

Kalkpolster.
Creative Commons Attribution | Håkon Holien

Puter av kalkpolster som vokser direkte på kalkstein.

Tallus

Basalskjellene er dominerende og vedvarende. De er flate til oppstigende og tilbakebøyd og kan danne store kolonier i løse puter. Enkeltskjellene kan bli opp til 2 cm lange og 1 cm breie. Fargen er overveiende grågrønn med noe blågrønn tone og brunaktige kanter. Undersiden av basalskjellene er hvit. Podetier er sjeldne, stavforma og ugreina eller uregelmessige, opp til 2 cm høye. Overflata av podetiene er barkkledd og glatt, men har langsgående sprekker og kan ha et tynt rimaktig belegg.

Fruktlegemer

Fruktlegemer er alltid tilstede på materiale med podetier. De er mørkt brune med tynt rimaktig belegg og sitter i spissen av podetiene.

Pyknidier

Pyknidier er vanlige. De er ampulleforma med brune munninger og sitter på korte stilker på oversiden av basalskjell.

Kjemi

Kalkpolster har variert kjemi. Tallus kan reagere K+ gult, PD+ gult eller PD+ rødt og UV-. Fire kjemiske raser er påvist i Norge.

(1) Atranorin, norstictinsyre og connorstictinsyre.

(2) Atranorin

(3) Atranorin og fumarprotocetrarsyre.

(4) Atranorin og psoromsyre

Rase nr. 1 og 2 ser ut til å være de vanligste i Norge.

Kalkpolster.
Creative Commons Attribution | Håkon Holien

Delvis oppstigende basalskjell av kalkpolster med karakteristisk krumming.

Økologi

Kalkpolster vokser på kalkrike berg med tynt jorddekke eller i kalkrike beitemarker med kortvokst vegetasjon. Den vokser ofte sammen med putevrimose Tortella tortuosa og er et fast innslag på kalksva i kalkfuruskog. Arten kan også forekomme på menneskeskapte habitat som for eksempel gamle betongmurer.

Putevrimose.
Putevrimose Tortella tortuosa (Hedw.) Limpr.

Utbredelse i Norge og Norden

Kalkpolster er utbredt i store deler av landet, men mangler eller er sjelden på Sør- og Vestlandet samt i indre Hedmark. Arten er også påvist på Svalbard. Den vokser også i kalkområder i Finland, Sverige og Danmark, men er sjelden lengst sør og rundt Bottenviken. Kalkpolster er også kjent fra Island og Færøyene.

Utbredelse i verden for øvrig

Kalkpolster har en ufullstendig sirkumpolar utbredelse på den nordlige halvkule i temperert til arktisk sone. Den er kjent fra Europa, Nord-Afrika, Macaronesia, Asia og Nord-Amerika. Arten er også kjent fra den sørlige halvkule i Sør-Amerika.

Forvekslingsarter

Kalkpolster kan forveksles med småtrevlelav Cladonia cariosa.

Småtrevlelav.
Småtrevlelav Cladonia cariosa (Ach.) Sprengel

Kommentarer

Kalkpolster kan forveksles med former av småtrevlelav Cladonia cariosa uten podetier. Den kan også forveksles med sterile basalskjell-kolonier av flere andre arter. I slike tilfeller er kjemiske tester nødvendig for bestemmelsen og det er ikke alltid at det er mulig med sikker bestemmelse.

Den kjemiske rasen med psoromsyre har delvis gått under navnet Cladonia dahliana Kristinsson, men den er ikke morfologisk skilt fra de andre rasene.