Endringer fra 2010 til 2015

• Innhold
• Nedgang i andel truete arter
• Flere arter får lavere kategori
• Arter med høyere kategori
• Årsak til endring i kategori
• Regionalt utdødde arter

Det er 28 841 arter som har en kategori både i 2010 og 2015. Dette inkluderer både rødlistevurderte arter og ikke-vurderte arter i kategoriene ikke egnet NA eller ikke vurdert NE. Av disse har 2302 arter (7,9 %) fått endret kategori: 414 arter var rødlistet i 2010, men er nå vurdert som livskraftig LC, og 138 arter vurdert som livskraftig i 2010 står nå på Rødlista.

I Rødlista 2015 er det også 1063 arter som er vurdert for første gang. Det er flest nye arter i artsgruppene sopper (257 arter), tovinger (203 arter), vepser (167 arter) og lav (145 arter). Det er flere artsgrupper som ikke er revidert i 2015 (armfotinger, pigghuder, kappedyr, spretthaler og parasittvepser), disse utgjør totalt 957 arter. Vurderingene fra 2010 er fortsatt gjeldende for disse, men inngår ikke i resultatene som presenteres her. 

Nedgang i andel truete arter

Hvis alle vurderte arter inkluderes, er andelen rødlistearter 21,8 % i 2010 og 21,2 % i 2015. Tilsvarende tall for truete arter er 11,4 % og 11,3 %. Dette gir derimot ikke et riktig bilde av endringene fordi utvalget av arter er ulikt i Rødlista 2010 og 2015. Dette problemet kan enkelt omgås ved kun å sammenligne reviderte vurderinger, dvs. arter som ble vurdert både i 2010 og 2015 (arter i kategoriene NA og NE i 2010 eller 2015, og arter vurdert for første gang i 2015 ekskluderes). Totalt er 19 852 vurderinger revidert i Rødlista 2015.

Av de 19 852 reviderte artene er andelen rødlistearter 21,8 % i 2010 og 20,4 % i 2015. Tilsvarende andel for truete arter er 11,7 % og 11,0 %. Det har med andre ord vært en svak, men reell nedgang både i andel rødlistearter og andel truete arter. 

Flere arter får lavere kategori

Flere arter har blitt vurdert til en lavere kategori, enn til en høyere kategori. Dette gjelder for de fleste artsgruppene. Totalt har 723 reviderte arter fått en lavere kategori, dvs. artene er nå vurdert å ha en lavere risiko for å dø ut. I disse beregningene er arter i kategorien datamangel DD utelatt, fordi man ikke kan si at DD-kategorien er høyere eller lavere enn de andre kategoriene.

Det er flest sopper (125 arter), sommerfugler (92 arter), biller (83 arter), karplanter (60 arter), vepser (58 arter) og lav (57 arter) som er vurdert til en lavere kategori. 

Arter med høyere kategori

Det er 345 arter som har fått en høyere kategori i 2015 enn i 2010, og som dermed er vurdert å ha en høyere risiko for å dø ut. I artsgruppene fugler, karplanter, moser og pattedyr er flere arter vurdert til en høyere kategori (174 arter), enn til en lavere kategori (107 arter) i 2015.

Selv om det er forskjeller mellom disse fire artsgruppene, er det noen klare mønstre: Kun 1,9 % av de vurderte artene i skog har fått en høyere rødlistekategori. Derimot er en stor andel av sjøfuglene (22,7 %) vurdert til en høyere kategori.

Vi ser den klart mest negative utviklingen blant arter i fjellet, hvor 70 % av artene som har fått endret kategori har fått en høyere kategori. Det er også en relativt stor andel av disse artene som er knyttet til våtmark (65 %) hvor endring i kategori har ført til en høyere kategori, først og fremst fugler og karplanter. Både moser og karplanter viser en klar negativ utvikling i berg, ur og grunnlendt mark, samt i kulturmark.

Det er i de fem nordligste fylkene (Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark) vi finner den høyeste andelen arter vurdert til en høyere kategori, men forskjellen mellom fylkene er relativt liten.

Årsak til endring i kategori

Det er ulike årsaker til at arter er vurdert til en annen kategori. Ofte er det ikke en enkelt faktor, men en samlet vurdering av flere faktorer som ligger til grunn for endringene.

Endret (ny eller annen) kunnskap oppgis som årsak til endring av kategori for 765 reviderte arter. Dette kan innebære ny kunnskap om artens forekomst, utbredelse og biologi. Ny kunnskap om endringer i artens habitat kan også gi grunnlag for en annen vurdering. Ny kunnskap har medført at 476 arter har fått lavere kategori, mens 151 har fått høyere kategori.

Ny tolkning av tidligere data oppgis som årsak til endring av kategori for 376 reviderte arter. Dette kan f.eks. være fordi eldre funn har vært bestemt til feil art.

En annen årsak kan være at arten ikke blir revidert i 2015. For å gi noen eksempler: Tidligere har man antatt at klippedue Columba livia har hekket i Norge, men undersøkelser av materiale fra 1866 indikerer at disse bestandene hadde innblanding av bydue Columba livia domestica. Billen eikehjort Lucanus cervus ble publisert som ny for Norge i 2009. Det viser seg imidlertid at eksemplaret som ble funnet ikke var eikehjort, men en amerikansk hjortebilleart. Ny tolkning av tidligere data har ført til at 153 arter har fått lavere kategori, mens 107 har fått høyere kategori (DD-arter er utelatt).

Reelle populasjonsendringer oppgis som årsak til endring for kun 82 arter. Dette relativt lave tallet skyldes delvis kort tid (5 år) siden forrige rødliste. I løpet av dette tidsrommet har få arter dokumenterte endringer i populasjonene som rettferdiggjør endret kategori. Av artene med en revidert vurdering har reelle populasjonsendringer ført til en lavere kategori for 42 arter, og til en høyere kategori for 38 arter (DD-arter er utelatt). 

Regionalt utdødde arter

I Rødlista 2010 ble 125 arter regnet som regionalt utdødd RE, det vil si utdødd fra Norge. I 2015 har 17 av disse artene fått endret kategori, og er ikke lenger regnet som regionalt utdødd: Åtte arter er gjenfunnet og vurdert som truet. Ni arter er satt til ikke egnet NA eller ikke vurdert NE fordi de var tilfeldige gjester eller feilbestemt. Seks arter, som i 2010 tilhørte kategoriene sterkt truet EN, datamangel DD, ikke egnet NA eller ikke vurdert NE, er i 2015 vurdert som regionalt utdødd. Dette er: to bløtdyr, to karplanter og to vepser. Dermed er totalt 114 arter nå regnet som regionalt utdødd. Les mer om RE-artene.