Antall norske sommerfugler er i dag 2231. I arbeidet med Rødlista for sommerfugler er 2151 arter vurdert. Av disse er 459 rødlistet (21 %), derav 319 truet (15 %). Kunnskapen om norske sommerfugler må sies å være god. Likevel oppdages det nye arter for landet hvert år. Dette skyldes at nye arter vandrer inn fra sør, men også at det påvises tidligere oversette arter med begrenset utbredelse og skjult levevis.

Sommerfuglene utgjør en stor gruppe som består av 2231 kjente arter i Norge. De største familiene i Norge er nattfly (Noctuidae) med 312 arter og viklere (Tortricidae) med 358 arter.

Med svært få unntak lever sommerfugllarvene på levende planter, særlig på bladene, men alle andre deler av planten kan også benyttes. Derfor henger mangfoldet av sommerfugler nøye sammen med rikdommen av planter. Imidlertid ser en ofte at en art stiller flere krav til levestedet utover det at vertsplanten er til stede. Noen arter er til og med avhengig av to ulike habitat, et larvehabitat og et habitat der den voksne sommerfuglen har tilgang på nektarplanter. Som for de fleste andre grupper av insekter, finner vi den største artsrikdommen på Sørøstlandet. Sommerfuglene som helhet er svært varmeelskende, og spesielt i larvestadiet er sol viktig for at de skal overleve. I kjølige og regnfulle somre ser en langt færre sommerfugler enn i varme og tørre. Dette forklarer hvorfor landsdelen med det tørreste og varmeste klimaet har flest arter. En annen viktig faktor er forholdene om vinteren. Stadige vekslinger mellom frost og regn slår ofte negativt ut under overvintringen. Kontinentale områder med stabilt snødekke gir bedre forhold i den kalde årstiden. I sum fører dette til at vi finner en sterk konsentrasjon av arter rundt Oslofjorden og langs Sørlandskysten. Bare åtte sommerfuglarter er begrenset til vestkysten av landet. De aller nordligste/arktiske områdene huser langt flere spesialtilpassete arter, men også her ser vi at det er de indre, mer kontinentale delene av Troms og Finnmark som er de mest artsrike. I de høyereliggende barskogene og bjørkeskogene finner vi en relativt artsfattig, men til gjengjeld meget individrik sommerfuglfauna der spesielt en del representanter for familien målere (Geometridae) opptrer i stort antall. Det gamle kulturlandskapet med blomsterenger, løvkratt og skoglysninger gir vilkår for en variert sommerfuglfauna. Spesielt er dette åpne landskapet viktig for dagsommerfugler og bloddråpesvermere. Myr og våtmark har arter som er tilpasset ulike fuktige miljøer. En finner for eksempel ulike sommerfuglarter på torvmyrer, på strandenger og i takrørområder. Sommerfuglfaunaen i høyfjellet i Sør-Norge er forskjellig fra den en finner på tilsvarende biotoper i Nord-Norge. Imidlertid har fjellet enkelte karakterarter som følger hele fjellkjeden fra indre Agder til Barentshavet. På grunn av det høye artstallet og tilsvarende høyt antall tilpasninger, finner en én eller flere sommerfuglarter i nær sagt alle tenkelige terrestriske miljøer som er representert i dette landet. Vi finner den største konsentrasjonen av rødlistede sommerfugler rundt Oslofjorden og Sørlandskysten. Dette skyldes at dette området i utgangspunktet har det høyeste artstallet, samtidig som menneskeskapte påvirkninger her er flest og sterkest.

I hovedsak beveger artene seg innenfor sitt avgrensede habitat, men enkelte hunner kan fly lengre for å søke etter vertsplanter der de kan legge egg. De fleste sommerfuglene har én generasjon hver sesong. I nord og på fjellet bruker svært mange arter to år på sin utvikling. I de varmere delene av landet finnes det en del arter som har to generasjoner, og i varme somre med mild høst ser vi at arter som normalt bare har én generasjon frambringer en partiell annen generasjon. Som hovedregel kan en si at jo større sommerfuglen er, jo større er spredningsevnen. Større arter med kraftige vingemuskler kan forflytte seg over store avstander. En stor del av artene på Rødlista er små, og har liten evne til å forflytte seg langt. Det synes som artenes spredningsevne er mye større i sesonger med gunstige værforhold og derved større individtall. Derimot kan flere dårlige sesonger etter hverandre være katastrofalt for arter som allerede i utgangspunktet er sterkt fragmentert og redusert.

Kunnskapsgrunnlaget

Den viktigste informasjonskilden for arbeidet med rødlistevurderingene har vært sommerfugldatabasen som ble opprettet av Svein Svendsen på begynnelsen av 1980-tallet, og som ble drevet videre av Lepidopterologisk arbeidsgruppe (Leparb) fra 1986. Disse dataene ligger nå i Artskart (Artsdatabanken 2015). Vi har gått gjennom dataene som ligger ute på Artsobservasjoner, og vi har benyttet dette i den grad vi har funnet informasjonen pålitelig. Begge disse tjenestene er tilgjengelig på samme nettportal. For informasjon om artenes biologi og økologi har vi i særlig grad anvendt Fjärilkalenderen til Ingvar Svensson (Svensson 1993) som gir denne informasjonen i konsentrert form for alle Nordens sommerfuglarter. I tillegg har vi konsultert spesiallitteratur for de ulike gruppene. For småsommerfugler (micros) har vi benyttet de to bindene i Nationalnyckeln (Bengtsson mfl. 2008, 2011), og for viklerne Razowski (2002, 2003). For storsommerfugler (macros) har Nationalnyckeln også to bind som vi har benyttet (Eliasson mfl. 2005, Hydén mfl. 2006). For målerne er standardverket Skou (1984) og for nattfly Skou (1991). Aarvik mfl. (2009) gir en konsis oversikt over alle Norges storsommerfugler. Når det gjelder taksonomi og nomenklatur, er den først og fremst basert på Karsholt og Razowski (1996) og Aarvik mfl. (2000).

Avgrensninger og definisjoner

For sommerfugler omfatter vurderingene Norges fastland, og vurderingsperioden er 10 år i henhold til IUCN sine retningslinjer. Alle våre stedegne sommerfuglarter er i utgangspunktet kandidater for Rødlista. Innledningsvis ble det utført en grovsortering som resulterte i at 550 arter ble plukket ut for en detaljert rødlistevurdering etter IUCN sine kriterier. De resterende ble vurdert som livskraftig LC, eller de ble plassert i kategorien ikke egnet NA eller ikke vurdert NE. Inkludert i disse 550 er de 462 artene som sto på Norsk rødliste 2010.

Mørketallene fastsettes basert på det vi vet om den enkelte arts habitatkrav og muligheten for at egnede habitater finnes innenfor artens potensielle utbredelsesområde. Det er klart at en slik fastsettelse av mørketall er subjektiv, men vi har forsøkt å standardisere fastsettelsen innenfor grupper av arter med like habitatkrav og utbredelsestyper.

Fordi eksakte tall for populasjonsstørrelse kun eksisterer for to arter av sommerfugler det, vil man i de fleste tilfelle måtte vurdere nedgang i habitat og populasjoner indirekte. En kompliserende faktor er at det er normalt med bestandssvingninger fra år til år. Av den grunn vil vi i mange tilfeller måtte regne med reduksjoner ut fra generelle trender for arealbruk: Økt urbanisering, økt gjengroing av enger, et mer effektivt landbruk som innebærer økt bruk av gjødsel og økte arealer med monokultur. Slike endringer av arealbruken fører til at populasjoner av sommerfugler blir små, og når det i tillegg blir lang avstand mellom enkeltpopulasjonene, øker faren for utdøing.

Kategorien NE er gitt til 10 arter. Kategorien omfatter først og fremst arter som nylig har etablert seg i landet, og som har vært her for kort tid til å kunne vurderes. I tillegg er tre arter med usikker taksonomisk status i Norge ført til NE. Vikleren Dichrorampha sedatana er meldt observert i Bodø, noe som er langt nord for artens nærmeste lokaliteter i Sør-Skandinavia. Vi er usikre på om bestemmelsen er korrekt, og det har ikke vært mulig å kontrollere bestemmelsen. Sekkmøllen Coleophora nutantella har vært meldt som norsk, men den kan ha vært blandet sammen med den nærstående C. graminicolella. Dvergmøllen Stigmella vimineticola som har vært oppgitt som norsk, er feilbestemt og representerer sannsynligvis en ubeskrevet art. Kategorien NA er gitt til 70 arter. Disse artene er enten immigranter eller arter med enkeltfunn som sannsynligvis skyldes at de er blitt innført ved menneskelig hjelp.

Antall rødlistearter 

Av 2151 vurderte arter er 459 (21 %) arter rødlistet. Av disse er 319 vurdert som truet (kategori kritisk truet CR, sterkt truet EN, og sårbar VU), mens 129 arter er vurdert som nær truet NT. Kun en art, Tinea bothniella, er vurdert til kategorien datamangel DD. Vi regner med at 10 arter er regionalt utdødd fra Norge RE. Ingen av dem er funnet på minst 80 år. Det foregår en ganske intens innsamlingsaktivitet i Norge, og mangelen på nyere funn sannsynliggjør at disse artene er borte. Av de 550 artene som ble utvalgt for en mer detaljert vurdering, har 91 arter fått kategori livskraftig LC.

Årsak til rødlisting

For sommerfugler har B-kriteriet vært det mest aktuelle for vurdering av rødlistestatus. Kriteriene B1, som gjelder utbredelsesområde, og B2, som gjelder forekomstareal, gjerne kombinert med underkriterium a(i) ”kraftig fragmentering” og b(iii) "pågående reduksjon i areal eller kvalitet på artens habitat", slår ut her. For arter med lite utbredelsesområde slår ofte både B1 og B2-kriteriet ut. I hvilken grad B2-kriteriet slår ut, avhenger av hvilket mørketall som settes. Fastsettelsen av mørketall er basert på kunnskap om artens habitatbruk, forekomst av tilgjengelig habitat og substrat, og på artens potensielle utbredelse. Kriteriet D2, meget begrenset forekomstareal eller svært få lokaliteter hvor det også finnes en trusselfaktor, har vært utslagsgivende for sju arter. En art, dvergmøllen Stigmella catharticella, er nedgradert fra sterkt truet EN til sårbar VU° på grunn av at den er relativt vidt utbredt i Sverige.

En stor del av Norges sommerfugler lever i ulike skogtyper. De fleste av disse artene spiser løv eller nåler, og er som regel uavhengige av skogens alder. Imidlertid finnes det en liten gruppe sommerfugler som er avhengig av gammel skog. Paradoksalt nok ser det ut til at artene som lever i barskog, hvilket vi har mye av i Norge, har større risiko for utdøing enn de som er knyttet til edelløvskog (som vi har lite av). Dette kan forklares med at mye av barskogen i landet nå drives som produksjonsskog, og tidligere snauhogst har redusert livsgrunnlaget for disse artene.

De fleste artene på Rødlista lever i åpne habitater, og deres leveområder er påvirket av menneskelig aktivitet. I dag trues disse habitatene på to måter: På den ene siden av gjengroing, og på den andre siden av et effektivt landbruk basert på monokulturer. Det gamle kulturlandskapet med slåtteenger og beite både på innmark og utmark, skapte en mosaikk av små, rike habitater med et vell av blomster og sommerfugler. I dag gjødsles enger og beiter slik at den konkurransesvake urtevegetasjonen forsvinner.

Mange sommerfuglarter er begrenset til ulike åpne biotoper i, eller i umiddelbar nærhet av strandsonen. I dette miljøet finnes det mange biotoper som hver har sine arter: Tørre strandenger, sandstrender, mer eller mindre saltpåvirkede fuktenger, åpne områder med kratt og så videre. Disse artene rammes av utbygging i strandsonen.

Endringer fra 2010 til 2015

I Rødlista for 2015 er det 459 arter, noe som er en nedgang på tre arter fra 2010. Antall arter som vi anser som utdødd i Norge har gått ned fra 14 til 10.

Antall arter i kategorien kritisk truet CR er redusert med 19 arter fra Rødlista 2010. Dette skyldes i hovedsak en strengere tolkning av IUCNs kriterier. I de øvrige kategoriene er endringene i antall rødlistearter små. Det har imidlertid vært en forskyvning av arter nedover i kategoriene, og dette har gjort seg utslag i en økning av antall arter vurdert som nær truet NT. Denne forskyvningen skyldes at det har blitt stilt strengere krav for å gi kategorien CR. Derved har en del av CR-artene fra Rødliste 2010 nå fått kategorien sterkt truet EN. Tilsvarende gjelder fra EN til sårbar VU og fra VU til NT. For kategorien NT har det vært en endring fra 107 arter i 2010 til 129 arter i 2015.

Fire arter som ved forrige vurdering fikk kategorien regionalt utdødd RE, er nå gjenfunnet. Vikleren Phiaris rosaceana ble gjenfunnet på samme sted, Tromøy, Arendal, der den ble funnet i 1970. På grunn av at denne lokaliteten er gjenstand for systematisk innsamling hver eneste sesong, tolker vi de to funnene som resultat av innflyving fra Danmark, og har gitt arten kategori ikke egnet NA. Halvspinneren Cymatophorina diluta ble gjenfunnet i søndre Østfold, og her ser det ut til å ha vært en ny etablering. Imidlertid mener vi at arten først kan vurderes for rødlisting om 10 år, og har gitt arten kategori NA. Roteteren Korscheltellus lupulina har hittil vært kjent i ett norsk eksemplar fra Halden i 1906. Den ble gjenfunnet i Larvik i Vestfold i 2014. Vi er usikker på om dette er et enkelt migrerende individ eller om det dreier seg om en ny etablering. Foreløpig har vi landet på første alternativet, og har plassert arten i kategorien NA. Vikleren Cnephasia communana ble funnet en del steder ved Oslofjorden fram til 1926. Den ble gjenfunnet i Nøtterøy, Vestfold i 2007. Vi mener at dette funnet representerer en populasjon. Arten har nå fått kategori EN. 

Ekspertkomité

Ekspertkomitéen har bestått av Leif Aarvik (leder), Kai Berggren og Hallvard Elven. Vi har fått bidrag til vurderingene fra Sigurd A. Bakke, Lars Ove Hansen og Ove Sørlibråten. Nevnte personer takkes hjerteligst for bidrag.

Referanser

Artsdatabanken (2015) Artskart 1.6

Bengtsson BÅ, Johansson RG (2011) Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Bronsmalar – rullvingemalar. Lepidoptera: Roeslerstammiidae – Lyonetiidae. ArtDatabanken, SLU, Uppsala

Bengtsson BÅ, Johansson R, Palmqvist G (2008) Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Käkmalar – säckspinnare. Lepidoptera: Micropterigidae – Psychidae. ArtDatabanken, SLU, Uppsala

Eliasson CU, Ryrholm N, Holmer M, Jilg K, Gärdenfors U (2005) Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Dagfjärilar. Hesperiidae – Nymphalidae. ArtDatabanken, SLU, Uppsala

Hydén N, Jilg K, Östman T (2006) Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Ädelspinnare – tofsspinnare. Lepidoptera: Lasiocampidae – Lymantriidae. ArtDatabanken, SLU, Uppsala

Karsholt O, Razowski J (red.) (1996) The Lepidoptera of Europe. A distributional Checklist. Apollo Books, Stenstrup

Razowski J (2002) Tortricidae of Europe. Vol.1: Tortricinae and Chlidanotinae. František Slamka, Bratislava

Razowski J (2003) Tortricidae of Europe. Vol.2: Olethreutinae. František Slamka, Bratislava

Skou P (1984) Nordens målere. Håndbog over de danske og fennoskandiske arter af Drepanidae og Geometridae (Lepidoptera). Danmarks Dyreliv 2. Fauna Bøger og Apollo Bøger, København og Svendborg

Skou P (1991) Nordens Ugler. Håndbog over de i Danmark, Norge, Sverige, Finland og Island forekommende arter af Herminiidae og Noctuidae (Lepidoptera). Danmarks Dyreliv 5. Apllo Books, Stenstrup

Svensson I (1993) Fjärilkalender. Eget forlag

Aarvik L, Berggren K, Hansen LO (red.) (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk arbeidsgruppe; Zoologisk museum, Universitetet i Oslo; Norsk institutt for skogforskning, Oslo

Aarvik L, Hansen LO, Kononenko V (2009) Norges sommerfugler (Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere). Norsk entomologisk forening og Naturhistorisk museum UiO

Siden siteres som:

Aarvik L (2015) Sommerfugler (Lepidoptera). Norsk rødliste for arter 2015. Artsdatabanken <http://www.artsdatabanken.no/Rodlista2015/Artsgruppene/Sommerfugler>. Nedlastet <dag/måned/år>.