Notidobia ciliaris er en liten til middels stor vårflue med brede, svarte, blåskimrende framvinger. Arten er funnet spredt nord til Trøndelag. Larven lever i små elver og bekker med sandbunn, gjerne gjemt nede i substratet. Den bygger et portabelt, buet hus av små sandkorn.

Størrelse

Framvinge hann: 9,2–12,5 mm, framvinge hunn: 10,0–12,3 mm.

Kjennetegn

Notidobia ciliaris er en liten til middels stor vårflue. Framvingen er bred med avrundet tupp, og er svart med svak, metallblå glans. Bakvingen er kortere enn framvingen. Gaffel 1, 2, 3 og 5 finnes i framvingen, gaffel 1, 2 og 5 i bakvingen. Diskcelle finnes og mediancelle mangler i begge vingepar. Hodet mangler punktøyne. Antennen er omtrent like lang som framvingen, og er kraftig med korte ledd. Det første leddet er ikke vesentlig lengre enn de øvrige. Hannens maxillepalpe er sterkt modifisert, og antall ledd er usikkert. Det ytterste leddet er langt, krumt og svært hårete, og holdes presset mot ansiktet. Hunnens maxillepalpe består av fem normalt utviklede ledd. Skinneleggene har henholdsvis 2, 2 og 4 sporer.

Forvekslingsarter

Arten minner om flere andre små, mørke vårfluer, særlig artene i familien Beraeidae, men kan skilles fra disse blant annet på den svake, blå metallglansen. Den deler dette trekket med Mystacides azurea, men denne arten har helt annen vingefasong samt mye lengre antenner. Arten kan skilles fra den andre arten i familien, Sericostoma personatum, ved at sistnevnte har brune vinger med bronseglans.

Totalutbredelse

Arten har en vestpalearktisk utbredelse. Den er utbredt i Mellom- og Nord-Europa inkludert Norge, Danmark, Sverige og Finland.

Utbredelse i Norge

Arten er funnet spredt nord til Trøndelag.

Levested og økologi

Arten lever i små elver og bekker med sandbunn. Larven lever gjerne gjemt nede i substratet. Den bygger et portabelt, buet hus med rundt tverrsnitt som består av små sandkorn.

Flygetid

Juni.