Capellinia fustifera er en art som nylig er funnet for første gang i norske farvann. Den kan være vanskelig å finne fordi den kamuflerer seg veldig godt, og den er foreløpig kun funnet i Gulen ved utløpet av Sognefjorden og i Egersund.

Kjennetegn

Capellinia fustifera er en art som kan bli opptil 15 mm lang. Kroppen er slank og snegleformet, og besatt med 6 til 8 rekker med cerata på hver side av kroppen. Etter andre gruppe med cerata ligger rekkene i alternerende gruppe nedover mot halen. Cerata er lange og tynne med 2 tydelige hevelser.

Tarmkanalene i cerata er tykke og fyller hele ceratum og de har 2 til 3 tydelige forgreininger som danner hevelsene i cerata. Rinoforene er nesten dobbelt så lange som munntentaklene. Foten blir bredere fram mot hodet, men danner ikke tydelige fothyrno.

Kroppsfargen er gråhvit med brune eller grønnaktige flekker som sitter på sidene og langs ryggsiden på kroppen og på cerata, samt halvveis opp på rinoforer og munntentakler. Hos enkelte individer kan den brune pigmenteringen være nesten heldekkende. I tillegg finner vi flekker av guloransje pigmentering spredt på ryggsiden, samt hvit pigmentering i form av hvite prikker på ryggsiden og hodet, og som også kan dekke store deler av rinoforene og munntentaklene. Cerata kan være helt dekket med brun pigmentering, men i de tilfellene der de ikke er det, har de et brunt eller grønnaktig bånd rett under tuppen, og tuppen på cerata er alltid hvite. Tarmkanalene i cerata har en lys brun farge.

Slik illustrerte Nils Hjalmar Odhner arten i 1907. 

Utbredelse

Arten har en utbredelse fra Middelhavet til de Britiske øyer, samt den atlantiske kysten av Spania. I Norge er den foreløpig kun funnet ved Egersund og Gulen i Sognefjorden.

Levesett

Arten er spesiell fordi den så langt bare har funnet på hydrozoen Kirchenpaueria similis. De få funnene som er gjort er på dypere vann ved dykking. Arten er godt kamuflert på hydrozoen den beiter på, og dette kan være en forklaring på hvorfor den er så vanskelig å finne.

Eggbåndet ligner det fra Eubranchus vittatus; en kort spiral med 1–2 omdreininger som står på høykant og vider seg ut i den øverste kanten slik at det ligner en liten kopp. Eggene er hvite og legges på hydrozoene den spiser på. Egglegging er rapportert i november ved de britiske øyer.

Capellinia fustifera er liten og svært godt kamuflert. Dette kan forklare hvorfor vi har så få observasjoner av den i Norge. 

Kommentarer

Arten er nylig skilt ut fra Capellinia doriae som kun finnes i Middelhavet. Capellinia doriae, eller Eubranchus doriae, er tidligere brukt som navn på denne arten i nordeuropeiske farvann.

Henning Lemches akvarell fra 1974 er av et eksemplar funnet i Irland, og har mer grønnfarge enn det som vanligvis observeres i Norge.

Forvekslingsarter

Capellinia fustifera ligner Eubranchus vittatus som begge har lange og tynne cerata og brun pigmentering. I motsetning til Eubranchus vittatus som enten ikke har hevelser på cerata eller et hint av 3 hevelser, så har Capellinia fustifera 2 tydelige hevelser på cerata. I tillegg er den brune pigmenteringen mer heldekkende hos sistnevnte art.

Etymologi

Slekten Capellinia er oppkalt etter den italienske geologen og paleontologen Giovanni Capellini (1833-1922) som var professor ved universitetet i Bologna.

Artsnavnet fustifera kommer fra latin og betyr klubbeformet eller bærer klubber, og viser til formen på cerata.

Vimeo video: Capellinia fustifera

Arten kan kjennes igjen på de spesielle «knutene» i cerata, som danner 2–3 hevelser.

Kilder

Caballer M, Ortea J og Canteras JC (2010). Re-instatement of the name Eubranchus capellini (Trinchese 1879) (Mollusca: Opisthobranchia: Nudibranchia). Journal of Conchology 40(2): 169–177.

Just H og Edmunds M (1985). North Atlantic nudibranchs (Mollusca) seen by Henning Lemche. Ophelia Suppl. 2, 170: 102.

Lundin K, Malmberg K og Pleijel F (2020). Nationalnyckeln till Sveriges Flora och Fauna. Blötdjur: Sidopalpssnäckor–taggsäcksnäckor. Mollusca: Cimidae–Asperspinidae. SLU Artdatabanken, Uppsala. 352s.

Thompson TE og Brown GH (1984). Biology of Opisthobranch Molluscs, vol. II. The Ray Society, London. 229s.

Trinchese S (1874). Descrizione di alcuni nuovi Eolididei del Porto di Genova. Mem. (R.) Acad. Sci. Inst. Bologna 4(3): 197–203.

Siden siteres som:

Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Capellinia fustifera (Lovén, 1846). www.artsdatabanken.no/Pages/313874. Nedlastet <dag/måned/år>.