Andromedasjøstjerne
Psilaster andromeda
Ganske flat, lyserosa art med fem armer som smaler gradvis av mot armspissene. Markante marginalplater (uten pigger). Piggklaser på oversiden med 9-15 korte pigger.
Andromeda er en kvinnelig skikkelse i gresk mytologi. Flere andre ting er oppkalt etter henne, inkludert et stjernebilde på den nordlige himmelen (en lang rad med stjerner mellom Perseus og Pegasus) og hele galaksen ”Andromeda”.
Arten har 7-8 furepigger.
Kjennetegn
Denne sjøstjernen har fem armer og er lyserød eller rosa. Hele stjernen er ganske flat, og armene smalner av gradvis til en tynn spiss. Langs kanten er det markante plater (uten pigger). Oversiden er dekket med pigger i klaser (paxiller), som har 9-15 korte pigger. På undersiden, i furen med sugeføttene, sitter 7-8 furepigger. Arten blir ca. 20 cm i diameter.
Utbredelse
Arten finnes fra 70-1500 m dyp (Clark & Downey 1992). Den er funnet langs hele norskekysten (Brattegard 2001).
Arten er registrert i Arktis (Murmansk), sørover til Færøyene og Biscayabukta (Clark & Downey 1992). Ifølge www.marinespecies.org er den også funnet ved St. Lawrence og Mexico-gulfen.
Levesett
P. andromeda finner man på bløtbunn, hvor den spiser muslinger, pigghuder, krepsdyr, diatomeer og foraminiferer (Christensen 1970; Khanna & Yadav 2005).
Den parasittiske flatormen Triloborhynchus psilastericola finnes ofte hos denne sjøstjernen, og som navnet antyder har flatormen blitt oppkalt etter verten sin. Parasitten kommer inn i magesekken som juvenil, men går ut i fordøyelsesorganet som sitter i armene (pyloric caecum) når den begynner å bli voksen (Jespersen & Lützen 1972).
I en studie fra Færøyene ble denne arten funnet hyppigst rundt 600 m dyp, og i temperaturer på ca. 6,5°C (vektet dyp og temperatur) (Ringvold & Andersen 2015). En annen studie fra nærliggende områder fant forøvrig at P. andromeda var en indikator-art for ”øvre bathyale sone” som går fra ca 700-1100 m dyp (Howell m.fl. 2002).
Forvekslingsarter
Artene Bathybiaster vexillifer og P. andromeda kan forveksles. B. vexillifer har markante marginalplater som går loddrett ned langs siden, og furen med sugeføttene er veldig bred. Hos B. vexillifer er også den midterste furepiggen lengst, men det er den ikke hos P. andromeda.
P. andromeda kan også likne på slekten Persephonaster. Sistnevnte slekt er ikke registert i Norge, men bl.a. ved Island.
