Løvskogvedveps er en stor murerveps som lokalt kan være tallrik i skogsområder i lavlandet på Østlandet, der den ofte er å finne på skjermplanter. Den kjennetegnes på størrelsen og den langstrakte kroppsformen og at kroppen har både kort og lang behåring. 

Kjennetegn

Hos hunnen er hodet svart med en gul panneflekk og en liten gul flekk bak hvert fasettøye. Bakhodet har to små groper bak fasettøynene. Munnskjoldet er svart med gul øvre del og en tydelig innskjæring i framkanten. Antennene er svarte. Mellomkroppen hos hunnen er langstrakt og svart med varierende gule tegninger langs frambrystets framkant, mellombrystets sider, vingeskjellene og av og til på skutellum. Hannen har oftest helt svart mellomkropp. Kroppsbehåringen består av både korte og lange hår. Bakkroppen hos begge kjønn har lyse bånd langs bakkanten på første, andre og fjerde ledd. Hannen har av og til gule bånd også langs bakkanten av tredje og femte ledd. Første ryggledd har ei utydelig tverrlist på midten, grov og tett punktur og ei lengdefåre langs midten. 

Hos hannen er munnskjoldet og mandiblene overveiende gule. Munnskjoldet har en svak innskjæring i framkanten slik som hos hunnene. Antennene er mørke med en gul flekk ved basis av første ledd. Siste ledd er kortere enn langt. Beina hos begge kjønn har mørke lår i indre del og gule legger med svarte tegninger. 

Lengde: hunn, 12–15 mm; hann, 8–12 mm.

Utbredelse

Løvskogvedveps er funnet i lavlandet på Østlandet nord til Elverum i Hedmark og sør til Søgne i Vest-Agder. Den ser ut til å være særlig vanlig i skogsområdene mot svenskegrensa i Østfold, ellers finnes kun spredte funn. Den er også nylig funnet på Vestlandet i Luster i Sogn og Fjordane. Arten er utbredt over det meste av Europa og Sentral-Asia gjennom sørlige deler av Russland. 

Levesett

Løvskogvedveps finnes først og fremst i solfylte skogkanter, der det finnes en god del død ved i skogen. Den finnes både i løvskog og blandingsskog, men er mer sjelden i kulturlandskapet. 

Den bygger helst reir i gamle insektutgnag i død ved og bruker bladbillelarver i slekta Chrysomela som byttedyr, og da helst stor ospebladbille C. populi. Fra utlandet er det også kjent at den kan bruke snutebillelarver (Curculionidae) eller bladvepslarver (Tenthredinidae). Reiret består av enkeltceller i rader som bygges i leire og skilles fra hverandre både med en indre og en ytre vegg med et luftlag mellom. Hver celle fôres med 3–5 billelarver. Vepselarven overvintrer trolig og forpuppingen skjer på våren. De voksne er aktive fra midten av juni til slutten av august. De voksne besøker gjerne skjermplanter, der de er enkle å observere. Gullvepsene Chrysis fulgida og C. longula er boparasitter hos arten (Paukkunen et al. 2015). Førstnevnte finnes ofte vanlig i områder der det er mye løvskogvedveps. 

Forvekslingsarter

Løvskogvedveps er blant de største murervepsene. Symmorphus-artene skiller seg fra Ancistrocerus-artene på den mer langstrakte kroppsformen og at første ryggledd har ei lengdefåre i midten bak tverrfåra ved basis. Blant vedvepsene kan løvskogvedveps skilles fra sine slektninger på størrelsen og at den har både kort og lang kroppsbehåring. Den deler disse karakterene med taigavedveps S. angustatus, men skilles fra denne på at det gule båndet på andre ryggledd er bredere og har grovere punktur. Punkturen på første ryggledd er også grovere og tettere enn hos taigavedveps.