Sumpskogsmark betinget av limno-topogen vanntilførsel (dvs. som oversvømmes av vann fra innsjøer og/eller havvann; VT∙a) har en artssammensetning som er betydelig forskjellig fra sammenliknbare systemer betinget av tilførsler av jordvann (NiN[2]AR2, kapittel B12). Slike skogsmarker er kjent som «strandskoger» (Kielland-Lund 1981, Fremstad 1997), og finnes langs bredden av større innsjøer og ned i supralitoralbeltet på sterkt beskyttete steder langs kysten (innerst i lange, grunne kiler, etc.).

Strandsumpskogsmark. Skagerrakkysten, S f Hegdekjerr, Eide, Grimstad, Aust-Agder. Til venstre i bildet vegetasjonsfri mudderbunn som er skilt fra fjæresone-skogsmark dominert av svartor Alnus glutinosa til høyre i bildet av et takrørbelte, det vil si strandsump dominert av takrør Phragmites australis.

Definisjonsgrunnlag og avgrensning

Til tross for at forskjellen i artssammensetning mellom naturtypekandidater som bare skiller seg fra sammenliknbare naturtyper i V2 Myr- og sumpskogsmark med hensyn til vanntilførsel (VT) (VT∙a innsjøvann kontra VT∙0 jordvann) bare er betydelig, må V8 Strandsumpskogsmark skilles fra V2 som egen hovedtype for å oppfylle hovedkriterium 1; V8 har tom hovedkompleksvariabelgruppe, mangler to av V2s tLKM (TV og KI) og har en tLKM som ikke deles av V2 (SA).

Til grunn for framlegget til grunntypeinndeling er lagt at all saltpåvirket myrskogsmark (SA∙2) også er betinget av tilførsel av relativt stagnerende vann (VT∙a), og dermed skal typifiseres som V8 Strandsumpskogsmark.

Kielland-Lund (1981) framholder at det er liten forskjell i artssammensetning mellom innsjø- og havstrand-tilknyttete utforminger av «strandskoger» og Fremstad (1997) inkluderer disse i én type (E6 Svartor-strandskog uten ytterligere diskusjon). Analysene av generalisert artslistedatasett B12 viser imidlertid at det er betydelig forskjell mellom «strandskoger» med og uten havvannspåvirkning [relatert til marin salinitet (SA)].

Kildevannspåvirkning (KI) er ikke relevant for V8 fordi denne hovedtypen pr. definisjon er betinget av et plant grunnvannsspeil. Eventuelle tydelig kildevannspåvirkete områder nær kanten av en sumpskogsmark som er knyttet til en innsjø, skal typifiseres som kildevannspåvirket V2 (KI∙2).

Variasjon

– Se NiN[2]AR2v0: kapittel B12 for testing av hypoteser om KA og SA.

– Det finnes variasjon i en mikrotopografi innenfor «strandskogene», men denne er betinget av forekomsten av trær og busker. Strandsumpskogen er normalt en typisk, intermediær–kalkrik våtmark med lav torvproduserende evne og dårlig utviklet bunnsjikt. Det er derfor heller ingen systematisk variasjon relatert til tørrleggingsvarighet (TV) innenfor V8. En medvirkende årsak til dårlig bunnsjiktsutvikling kan være iserosjon; isinnfrysingsnivået om høsten kan stå langt opp på trebasisene dersom tilfrysing skjer etter en periode med mye nedbør og høy vannstand.

– Variasjonen langs kalkinnhold (KA) begrenses også av små fluktuasjoner i grunnvannsspeilet. Liksom i NiN versjon 1 for hovedtypen «flommyr, myrkant og myrskogsmark» anses variasjonen å begrense seg til det intermediære og nokså kalkrike, med mulighet for at en artssammensetning som indikerer nokså kalkfattige og svært kalkrike forhold flekkvis kan forekomme. Det antas imidlertid at innsjøvanntilførselen har en utjevnende effekt på variasjonen i artssammensetning som er sterk nok til å begrense variasjonen til 2 standardtrinn.

Kunnskapsbehov

Det er behov for mer kunnskap om variasjonen innenfor V8 Strandsumpskogsmark, i artssammensetning og om art-miljørelasjoner.

Grunntypeinndeling

V8 er delt i 2 GT for tLKM KA, + 1 GT for den spesielle kombinasjonen av KA∙2 med SA∙2.