Flomskogsmark omfatter skogsmarksarealer i flomsonen, først og fremst langs større elver, der bredden er utsatt for forstyrrelse (erosjon og/eller sedimentasjon) forårsaket av vann i bevegelse (limnogent vann, eventuelt med kildevannstilførsel fra fastmarkssiden i tillegg).

Flommark er tresatt når vannets forstyrrelseseffekt er lav nok til at vedvekster klarer å etablere seg og opprettholde stabile bestander over tid. Flomskogsmark finnes oftest som en sone mellom åpen flomfastmark og annen fastmark på landsiden av flommarkssonen. Flomskogsmarka kan være et (langvarig) stadium langs en suksesjonsgradient på steder med aktiv elvesedimentasjon og/eller representere en relativt stabil situasjon (med gitt omfang av vannforårsaket forstyrrelse) på flommark der det er balanse mellom sedimentasjon og erosjon.

Artssammensetningen i flomskogsmark, også på steder der kildevannspåvirkning gjennom grunnen er lite sannsynlig, har mange arter felles med storbregne- og høgstaudedominerte (kildevannspåvirkete) fastmarkssystemer. Det indikerer at elvevannstilførsel i seg sjøl har noe av den samme effekten på artssammensetningen som framspring av friskt grunnvann.

Flomskogsmark,  nedre sandflomskog dominert av bjørk og rogn rett innenfor helofyttbeltet ved Kusandvika (Nordre Øyeren, Fet, Akershus). Bildet viser en fuktmarksutforming med sparsomt utviklet undervegetasjon.

Definisjonsgrunnlag og avgrensning

Variasjon

Generaliserte artslistedatasett B09 (planter og lav) inneholder tester av hypoteser om VF, S1, KI og ER (se NiN[2] Artikkel 2: kapittel B9) og viser at hovedtypen har 4 tLKM som kombineres til 7 GT. Alle beskrevne vegetasjonstyper i Klokk (1980), Fremstad (1981, 1997) og Kielland-Lund (1981) lar seg passe inn i denne grunntypestrukturen (se NiN[2] Artikkel 2, Tabell B9–2).

KA og HI er tentativt inkludert som uLKM i denne hovedtypen; variasjon i artssammensetning relatert til disse LKM innenfor de substratbetingete grunntypene finnes mest sannsynlig i øvre deler av flommarka, inn mot fastmark.

I NiN[2] Artikkel 3, kapittel B9, er fuktutforminger av flomkratt og flomskogsmark nederst i flomsonen på finmaterialkrik grunn, dominert av mandelpil (Salix triandra), Scirpo sylvatici-Salicetum triandrae hos Klokk (1980) og Myosoto-Salicetum triandrae hos Fremstad (1981), forklart som respons på vannmetning (VM). Med utgangspunkt i at bevegelig vann i noen grad alltid har kildevannskarakter, synes det lite hensiktsmessig å trekke inn VM for å forklare variasjon i nedre deler av flommarka, der påvirkningen fra rennende vann er stor. I steder er all markfukting i flomskogsmark og som ikke medfører utvikling av et våtmarkssystem ansett som kildevannspåvirkning.

Marin salinitet (SA) er inkludert fra og med NiN versjon 2.1 for å gi mulighet til å skille arealer som etter NiN versjon 1.0 ble typifisert som  fjæresone-skogsmark (hovedtype S2 i NiN versjon 1), det vil si skogsmark på fastmark i fjærebeltet, fra ikke-saltpåvirket fastmarksskogsmark. ‘Fjæresone-skogsmarka’ er plassert i T30 og ikke i T4 på grunn av (1) at tidevannsvekslingen innebærer regelmessig oversvømmelse av marka; og (2) at dette gjenspeiler seg i likheter i artssammensetning, blant annet at or (Alnus spp.) kan dominere i flommarker både med og uten saltpåvirkning.

Kunnskapsbehov

Vegetasjonsøkologiske studier for å forbedre det empiriske grunnlaget for gradientlengdeberegninger for alle LKM i hovedtypen, særlig for VF som er representert med to grove trinn i artslistedatasett B09 og derfor kan omfatte stor nok variasjon i artssammensetning til å betinge oppdeling i 3 hovedtypespesifikke trinn (se NiN[2] Artikkel 2, kapitler B9g og B9i).

Artslistedatasett for andre regioner for å teste hvorvidt den foreslåtte grunntypeinndelingen er representativ også for andre deler av landet enn Østlandet.

Flommarkskratt på leirgrunn som finnes i nedre del av flomskogsmarka og er dominert av gråselje (Salix cinerea), rapportert fra Østlandet (U. Jansson, pers. medd.), er tentativt inkludert i grunntypen for S1∙B × VF∙2, men det er mulig denne skiller seg så sterkt fra mandelpilkratt på litt grovere substrater at det er grunnlag for å skille disse ut som egen grunntype for S1∙hi.

Kvantitativ kunnskap om gradientlengder langs ER; vegetasjonsøkologiske undersøkelser av flommarkskratt og krattskoger på Østlandet, dominert av vier (Salix)-arter, med sikte på å klarlegge sammenhenger mellom artssammensetning og viktige miljøvariabler, inkludert massebalansen.

Det er behov for å teste hvorvidt den saltvannspåvirkete ‘fjæresone-flommarka’ skiller seg så sterkt fra annen flommark i artssammensetning at det er grunnlag for å inkludere SA som tLKM i T30, slik som i tilsvarende våtmarkssystemer [strandsumpskogsmark (V8)].

Grunntypeinndeling

T4 er delt i 4 GT for alle kombinasjoner av tLKM S1 × VF, + 3 GT for spesielle kombinasjoner av KI∙2 og ER∙2 med S1 & VF.

– Kort oppsummerende karakteristikk av grunntypene:

S1∙A&VF∙1: blandingskratt/skog av gråor og bjørk på grus- og steindominert flommark

S1∙A&VF∙2: klåved-vier-elveørkratt på grus- og steindominert flommark

S1∙B&VF∙1(&KI∙1): typisk veldrenert gråor-heggeskog på finmaterialdominert flommark

S1∙B&VF∙1&KI∙2: høgstaudedominert gråor-heggeskog (typisk dominert av strutseving)

S1∙B&VF∙2(&ER∙1&KI∙1): mandelpilkratt på sedimentasjonsutsatt, finmaterialdominert flommark

S1∙B&VF∙2(&ER∙2&KI∙1): doggpilkratt på erosjonsutsatt, finmaterialdominert flommark

S1∙B&VF∙2(&ER∙1&KI∙2): fuktkratt på silt- og leirdominert flommark