Åpen skredmark omfatter mark på ustabilt substrat, dominert av jord eller oftere fint mineralmateriale (grus, sand, silt eller leire).

Åpen skredmark finnes i bratte skråninger med aktive massebevegelsesprosesser (se NiN[1]AR11) som fører til hyppig skredaktivitet, men der skredene ikke er større enn at arealenhetene opprettholder en mosaikk mellom nakne vegetasjonsdekte partier. Åpen skredmark finnes hyppigst langs elver og bekker som renner gjennom tjukke løsmasselag (f.eks. i ravinedaler), Elver som undergraver bakkeskråninger i løsmateriale vil på grunn av evnen til sideerosjon holde skråningen bratt og derigjennom sørge for at skredmarka stadig forstyrres av gjentatte småskred.           

Aktiv skredmark, nakent sandskred i morene som blir undergravd ved elverosjon (Slettalykkja, Folldal, Hedmark).

Definisjonsgrunnlag og avgrensning

Aktiv skredmark skilles fra T25 Historisk skredmark på grunnlag av om marka er preget av aktiv destabiliserende forstyrrelse (skred) eller er i suksesjon etter et tidligere, større skred og uten påvirkning fra aktive skredprosesser.

Variasjon

Kunnskapen om variasjonen i artssammensetning i aktiv skredmark er svært mangelfull, og det eneste som er sikkert er at det er vesentlig forskjell i artssammensetning mellom silt- og leirskred (S1∙D) og skred på grovere substrater. Det er usikkert om forskjellen mellom skredmark dominert av sand (S1∙C) og skredmark dominert av grus (S1∙B) er stor nok til å opprettholde separate grunntyper, eventuelt om hvor langs en gradient i dominerende kornstørrelse grensa mellom to klasser bør trekkes. Det kan gå ei grense mellom mark med substrat som er finkornet nok til at sandgråmoser (Racomitrium canascens agg.) dominerer og grovere substrat med sparsom mosedekning.

Aktive jordskred (S1∙A) er tentativt inkludert som egen klasse, men det er usikkert om slike egentlig finnes (historiske jordskredmarker finnes, men det er åpent hvorvidt det finnes arealer som inneholder jord i henhold til definisjonen ovenfor og som er utsatt for gjentatte skred).

KA og KI er inkludert som uLKM på grunnlag av observasjoner i de store skredmarksområdene langs Folla (Folldal, He; B.H. Larsen, pers. medd.); SU er tentativt inkludert for å kunne beskrive variasjon i dekning av naken mark, et uttrykk for skredintensiteten.

Kunnskapsbehov

– Hovedtypespesifikk gradientlengdeberegning for S1 og alle LKM som er foreslått som uLKM for aktiv skredmark, som utgangspunkt for revisjon av grunntypeinndelingen.

– Vegetasjonsøkologiske undersøkelser med sikte å finne ut hvor stor systematisk og hvor stor stokastisk variasjon i artssammensetning det er i aktiv skredmark.

Grunntypeinndeling

T17 er delt i 4 GT for hLKM 4 S1.