Rabbe omfatter mark i fjellet og i Arktis som bærer klart preg av vindpåvirkning (VI∙a+), forårsaket først og fremst av mangelen på stabilt snødekke om vinteren.

Rabber finnes på konvekse terrengformer – fjelltopper, koller, rygger og svakt konvekse, bratte skråninger der vinden får godt tak. På grunn av relativt likartet snøfordeling fra år til år (som skyldes at den framherskende vindretningen om vinteren i fjellet ofte er den samme – omkring nord), er ofte overgangen mellom lavdominert fjellhei og avblåst rabbe relativt skarp, markert ved skifte fra dominans av vedplanter [dvergbjørk (Betula nana), vier- (Salix spp.), lyngarter] og reinlav-arter (Cladonia spp.) til dominans av vindherdige lavarter som rabbeskjegg (Alectoria ochroleuca), gulskinn (Flavocetraria nivalis) og gulskjerpe (F. cucullata). For å kunne leve på rabber, må karplanter ha tilpasninger til å tåle mekanisk slitasje (snø- og isskuring om vinteren) og stor toleranse uttørkingstoleranse. Mange arter danner tette tuer eller matter. Rabber dekker vanligvis små arealer, men kan i kontinentale fjellstrøk med små snømengder (østlige deler av fjellkjeden) dekke store, sammenhengende arealer. Ekstra sterk vindvirkning kan medføre deflasjon, med flekker av naken grus (finmaterialet er erodert bort) som resultat. Rabber kan stedvis være påvirket av reinbeiting.

Rabbe med sterkt preg av deflasjon. Bildet viser ei pute av fjellpryd Diapensia lapponica, en art som har sin hovedforekomst på deflasjonsutsatte rabber. Arten er tilpasset det værharde miljøet ved kompakt vokseform og læraktige blader. Den nakne jorda er kolonisert av kvite og gulbrune levermoser, sannsynligvis dominerer kølleåmemose Gymnomitrion corallioides og rabbeåmemose Gymnomitrion concinnatum. Lavalpin bioklimatisk sone på Råtåsjøhø (Folldal, Hedmark), 1270 m o.h.

Definisjonsgrunnlag og avgrensning

Variasjon

– Analyse av generalisert artslistedatasett B11 (planter og lav) inneholder gradientlengdeberegning og tester av hypoteser om viktighet for VI og KA på rabber (se NiN[2]AR2: kapittel B11).

– Vinddeflasjon virker direkte disruptivt, ved å fjerne vegetasjon. Det synes som om deflasjon oppstår uavhengig av hvilke arter som dominerer, slik at det ikke er finnes noen gradient i artssammensetning mellom typiske rabber (VI∙a) og deflasjonsrabber (VI∙¤). VI er derfor en gradient med terskelintervall som er implementert som en lokal kompleks miljøfaktor i den hovedtypetilpassete trinninndelingen av T14 Rabbe.

Kunnskapsbehov

Vurdering av hvorvidt noen LKM kan være aktuelle som uLKM for hovedtypen.

Grunntypeinndeling

T14 er delt i to grunntyper for tLKM VI, og en for spesielle kombinasjoner av VI∙A med 2 KA-trinn.