Figur 1

Sadelmuslingkreps Dolerocypris fasciata. Både den langstrakte profilen og fargene, med den brede tversgående sadelen i mørkegrønt, gjør det enkelt å bestemme arten.

Sadelmuslingkreps er både i form og farge så karakteristisk at den ikke kan forveksles med andre arter. Den er vanlig i sure skogsvann og i større innsjøer på Østlandet, men blir mindre vanlig nordover.

Kjennetegn

Sadelmuslingkreps Dolerocypris fasciata har både form og farger som gjør at den lett kan bestemmes. Sett fra ryggsiden er skallet langstrakt og ovalt, og høyre skall overlapper tydelig, særlig foran. I sideprofil er høyeste punkt på ryggen midt på eller svakt foran midten. Bakover faller rygglinjen noe brattere enn fremover, og den avsluttes med en bratt kort sving, mens skallhøyden holder seg lenger fremover, noe som gjør avrundingen i front bredere (figur 1). På undersiden er skallet nesten rett. Fargen er gul til gulgrønn, med en bred, tverrgående sadel i mørkere grønt. Hos utvokste kan ofte eggstokkene med rekker av modnende (rødlige) egg sees gjennom skallet. Øyeflekken er markert, og skall-lengden varierer fra 1,3 til 1,6 mm. Etter preparering er særlig de lange hårene på svømmebeina typiske. Uropodene er langstrakte, med et lite hår nær klørne. Klørne er forskjellige i lengde og grovt sagtannet.

Økologi

Sars (1928) gjorde kun to funn av sadelmuslingkreps, begge i næringsrike dammer på kulturmark nær Oslo. Senere kartlegging har i hovedsak funnet arten i dammer, tjern og innsjøer i lavlandet østafjells, særlig der det har vært innslag av torvmose, myr og barskog. Den er en god svømmer, og kan også dukke opp i planktonprøver. Reproduksjonen er partogenetisk, og hanner er ikke kjent. I Norge danner sadelmuslingkreps trolig én generasjon i året, med egg som klekker om våren og reproduserer gjennom sommeren, før populasjonen forsvinner om høsten.

Utbredelse

I Norge er sadelmuslingkreps vanlig i de rette habitater på Østlandet, som i Hurdalssjøen, eller i små skogstjern med torvmyr i Nordmarka, eller i Indre Østfold. Arten er hittil ikke funnet i høyereliggende strøk, og nord for Dovre er det kun gjort få funn (Fiplingdalen sør for Hattfjelldal). Fra Lappland er arten ellers registrert av Iglikowska og Namiotko (2012). Den er kjent fra det meste Europa, men sjeldent i høye tettheter, og den blir mindre vanlig mot sør. Utbredelsen er holarktisk.

Referanser

Chaplin, J.A., J.E. Havel & P.D.N. Hebert. 1994. Sex and ostracods. Trends in Ecology and Evolution 9/11:435-439. DOI: 10.1016/01695347(94)90127-9.

Iglikowska, A. & T. Namiotko 2012. The non-marine Ostracoda of Lapland: changes over the past century. Journal of Limnology 71/2: 237-244.

Meish, C. 2000. Freshwater Ostracoda of Western and Central Europe. Süsswasserfauna von Mitteleuropa 8/3. Spektrum Akademischer Verlag, Heidelberg.

Sars, G.O. 1928. An account of the Crustacea of Norway with short descriptions and figures of all the species. Bergen Museum, Bergen.