Buttsnutefrosk
Rana temporaria
Buttsnutefrosk er en stor frosk. Kroppsfargen varierer, men er vanligvis brunlig med mørkere flekker, mørke bånd på bakbeina og en mørk ansiktsmaske. Arten finnes over hele landet. Den lever i mange ulike miljøer fra havnivå og opp til høyfjellet. Gytingen foregår tidlig på våren i mange ulike typer vann.
- Innhold
- Størrelse
- Kjennetegn
- Forvekslingsarter
- Totalutbredelse
- Utbredelse i Norge
- Levested
- Levevis
- Litteratur
Buttsnutefrosker i paringslek
Buttsnutefrosker i paringslek
Størrelse
Kroppslengde: vanligvis 5–9 cm, men unntaksvis over 11 cm. Hunnen er størst.
Kjennetegn
Buttsnutefrosk er en stor frosk med glatt hud. Beina er lange, og arten er god til å hoppe. Frambeina mangler svømmehud, mens bakbeina har godt utviklet svømmehud. Den innerste tåa på bakbeinet har en liten, bløt fotrotsknute som utgjør omtrent en fjerdedel av lengden fra basis av knuten til tåspissen, eller under halvparten av innertåas lengde. Hos hannen er det innerste leddet på tommelen på frambeinet kraftigere enn hos hunnen. I paringstiden utvikler hannen svarte, forhornede gripeorganer på tomlene. Hakepartiet kan blåses opp og brukes som lydorgan (kvekkepose). Også munnvikene bidrar som kvekkeposer, men uten at de blåses betydelig opp. Kroppsfargen og kroppsmønsteret er meget variabelt, og flere ulike fargevarianter har blitt beskrevet. Grunnfargen kan være gulaktig, brunlig, grålig, rødlig eller til og med olivengrønn eller svart. Ryggen og sidene har ofte, men ikke nødvendigvis, mer eller mindre utbredte mørkere flekker. Bakbeina har som regel mørke tverrbånd. Hodet har vanligvis et tydelig mørkt bånd (en maske) på hver side. Masken starter på snuten, omslutter øyet og fortsetter bakover mot skulderen. Buksiden er kremfarget, vanligvis med mer eller mindre utbredte mørke pletter, og kan også være mer fargerikt plettet i gult og rødt. Øyet har gyllen til brunlig iris og horisontalt oval pupill. Begge kjønn blir ofte mer ensfargede i paringstiden. Hannene utvikler da ofte en svak blålig til grålig glans, særlig på hakepartiet. Hunnene blir ofte mer rødlige.
Egget er typisk mellom 1,4 og 2,3 mm stort. Oversiden er svart til brunsvart, mens undersiden har en grålig flekk. Hvert egg er innkapslet i gjennomsiktig gelé, og eggene legges i klaser med mellom 500 og 6 000 egg.
Rumpetrollet blir opptil 45 mm langt. Halen er 1,5 til 2 ganger så lang som kroppen og kan være avrundet eller mer tilspisset bakerst. Kroppen er brun med tallrike mørke og gylne pletter. Overleppa har 3–4 leppetannrekker, og underleppa har 4 rekker.
Hann av buttsnutefrosk i lekdrakt
Hannene viser frem det lyse hakepartiet sitt mens de kaller etter hunner.
Hann og hunn av buttsnutefrosk i amplexus
Hunnene får ofte rødlig farge i paringstiden, mens hannene oftest er gråbrune.
Egg av buttsnutefrosk
Rumpetroll av buttsnutefrosk
Rumpetrollet er brunlig med nokså tilspisset haletupp.
Forvekslingsarter
Buttsnutefrosk kan skilles fra padder på sin glattere hud, på at bakbeina har mørke tverrstriper og på at nakken mangler parotidekjertler. Arten kan skilles fra «grønnfrosk» (Pelophylax spp.) på at øynene sitter noe lavere plassert på hodet, på den vanligvis tydelige mørke ansiktsmasken, og på at ryggen mangler lys midtstripe. Buttsnutefrosk er bare unntaksvis grønnlig og aldri tydelig grønn slik Pelophylax-artene ofte kan være. Eggene kan skilles fra øvrige amfibieegg, utenom spissnutefroskens, på at de er svarte og legges i klaser. Rumpetrollene kan skilles fra andre arters rumpetroll, utenom spissnutefroskens, på at de er brune og vanligvis har tilspisset hale, og ikke blir over 50 mm.
Buttsnutefrosk er meget lik spissnutefrosk. Hannene hos de to artene har helt ulik kallelyd, men artene kan ellers i praksis bare skilles sikkert på fotrotsknuten på den innerste tåa på bakbeinet. Hos buttsnutefrosk er fotrotsknuten liten og bløt. Lengden på knuten utgjør bare rundt en fjerdedel av den totale lengden fra basis av knuten og ut til tåspissen. Sett fra siden er fotrotsknuten kortere enn det innerste tåleddet. Hos spissnutefrosk er fortrotsknuten stor, hard og utstående. Lengden på knuten utgjør om lag en tredjedel av den totale lengden fra basis av knuten og ut til tåspissen. Sett fra siden er fotrotsknuten lengre enn det innerste tåleddet. Buttsnutefrosk blir for øvrig større enn spissnutefrosk. Snuten er vanligvis noe mer avrundet enn hos spissnutefrosk. Den mørke ansiktsmasken er vanligvis mindre mørk hos buttsnutefrosk enn hos spissnutefrosk, og overleppa er mer skittenhvit/gulaktig slik at kontrasten mellom masken og overleppa blir mindre. Masken og leppa er også mer diffust adskilt host buttsnutefrosk, mens de vanligvis er skarpt og jevnt adskilt hos spissnutefrosk. Bak øyet skråner den mørke ansiktsmasken nokså jevnt nedover hos spissnutefrosk. Hos buttsnutefrosk går maskens overkant gjerne rett bakover først og skråner deretter bratt ned. Buttsnutefrosk har ofte færre mørke flekker i overgangen mellom kroppssiden og buken, mindre kontrast mellom ryggfargen og bukfargen, samtidig som selve buken vanligvis er mer mørkmarmorert enn hos spissnutefrosk. Selv om hannene kan utvikle svak blålig glans i paringstiden, blir de ikke så tydelig blå som hannene hos spissnutefrosk ofte blir. Eggene hos de to artene kan i praksis ikke skilles sikkert, men klasene til buttsnutefrosk er oftest litt større og litt mindre kompakte ved at hvert egg har mer gelé rundt seg. Geléen er også litt mindre gjennomsiktig, og eggklasene er lettere og flyter i større grad til overflaten enn hos spissnutefrosk, uten at dette er sikre skilletegn. Begge artene legger vanligvis eggklasene flere sammen, men buttsnutefrosk gjør det i større grad enn spissnutefrosk. Rumpetrollene er også svært like, men rumpetrollet hos buttsnutefrosk har noe mer avlang kropp og spissere snute. Det sikreste skilletegnet mellom rumpetrollene er leppetannrekkene. Buttsnutefrosk har 3–4 rekker på overleppa og 4 rekker på underleppa. Spissnutefrosk har 2–3 rekker på overleppa og 3 rekker på underleppa.
Totalutbredelse
Buttsnutefrosk er utbredt over det meste av Nord- og Mellom-Europa samt i deler av Sør-Europa. Videre finnes arten østover gjennom Russland til Kazakhstan.
Utbredelse i Norge
Buttsnutefrosk er utbredt over hele landet.
Levested
Buttsnutefrosk er svært fleksibel med henblikk på levested, og kan like gjerne finnes i skog, fjell, myr, hei, kulturlandskap og bymiljø. Arten er det mest hardføre amfibiet i Norge, og kan finnes fra havnivå opp til godt over tusen meters høyde over havet.
Levevis
Buttsnutefrosk oppholder seg helst på nokså fuktige steder, vanligvis innenfor 500 meter fra oppvekstdammen men unntaksvis også lengre unna. Arten kan være aktiv både om dagen og natta. Menyen består av alle slags invertebrater, som for eksempel snegler, meitemark, edderkopper og mange ulike insekter. Større frosker kan godt også spise mindre artsfrender.
Gytingen foregår i en kort periode mellom mars og juni avhengig av lokale forhold. Gytingen starter gjerne så snart isen har gått, eller til og med litt før. Gyteplassene er mange ulike typer vann, fra bittesmå pytter og grøfter til større dammer og tjern. Både skyggefulle dammer i skog og soleksponerte dammer i åpent lende benyttes. Arten kan også gyte langs breddene av større innsjøer. Den tolererer vann med fisk, men det forutsetter at det finnes tett sumpvegetasjon som rumpetrollene kan skjule seg i.
Gytingen foregår både dag og natt. Den skjer helst i grunne partier langs bredden hvor eggene kan bli godt oppvarmet av sola om dagen. Hannene spiller oftest mange sammen. De sitter med hodene høyt hevet slik at de lyse hakene synes godt på avstand. Lokkelyden er en dyp, knurrende lyd som vanligvis kan høres på rundt 40 meters avstand. Under gytingen vil hannene forsøke å gripe rundt hunnene ovenfra og låse dem i et fast grep med armene i hennes armhuler (amplexus). Flere hanner vil ofte klamre seg rundt samme hunn, av og til med fatalt utfall for hunnen. Både hanner og hunner kan produsere protestlyder hvis de blir forsøkt grepet av en uønsket partner.
Hunnene legger eggklasene på grunt vann. Eggene er lette og stiger raskt til overflaten. Hver hunn legger bare én eggklase, men hunnene legger ofte egg på samme sted slik at det dannes til dels enorme eggansamlinger i store flak. Siden gytingen foregår så tidlig på året, og skjer på så grunt vann, er eggene ganske utsatte for nattefrost. De tåler imidlertid å dekkes med is for en kort periode så lenge temperaturen ikke synker nevneverdig under -1°C. Eggene klekker vanligvis i løpet av halvannen uke, og de nyklekte rumpetrollene henger utenpå eggklasene en tid før de svømmer vekk. Rumpetrollene bruker vanligvis rundt halvannen til to måneder på utviklingen, men dette varierer enormt med de lokale temperaturforholdene. Forvandlingen fra rumpetroll til små frosker kan skje så tidlig som i slutten av juni eller så sent som i oktober. De unge froskene holder seg gjerne nær dammen i et par uker før de trekker lenger vekk. Arten går vanligvis i dvale rundt oktober. Buttsnutefrosk kan overvintre enten i vann eller nedgravd i bakken på land.
Nyklekte rumpetroll av buttsnutefrosk
Rumpetrollene henger utenpå eggklasene en tid før de svømmer vekk.
Rumpetroll av buttsnutefrosk
Utvokst rumpetroll av buttsnutefrosk
Dette rumpetrollet er nesten klart til å gå på land.
Buttsnutefrosk i ferd med å gjennomgå metamorfosen
Dette rumpetrollet har nettopp krøpet på land og er i ferd med å avslutte forvandlingen til liten frosk.
Ung buttsnutefrosk
Buttsnutefrosk
Grønnlig fargevariant
Litteratur
Dolmen D (2008). Norske amfibier og reptiler (Feltherpetologisk guide). Bli med ut! 9. (2. revidert opplag). Fagbokforlaget, Bergen. 80s.
Fog K, Schmedes A og de Lasson DR (1997). Nordens padder og krybdyr. G.E.C. Gads Forlag, København. 365s.
Speybroeck J, Beukema W, Bok B og Van Der Voort J (2016). Field Guide to the Amphibians and Reptiles of Britain and Europe. Bloomsbury Wildlife. Bloomsbury Publishing Plc, London. 432s.