Leptochiton asellus er en vanlig art langs hele norskekysten. Den er lett å kjenne igjen på de karakteristiske mørke stripene som pryder de brungule skallplatene.

Skallplatene hos Leptochiton asellus er dekket av fine granuler. Granulene danner radierende rekker på de opphøyde feltene på sidene av skallplatene.

Kjennetegn

Leptochiton asellus blir opptil 2 cm lang. Kroppen har en oval form. Skallplatene har en svak kjøl og rette sider. Skallplatene er dekket av små granuler som danner parallelle rekker på den midtre delen av skallplatene og radierende rekker på den første og siste skallplaten og på sidene av de midtre skallplatene. Fargen er gul, gulhvit eller brun med korte, tynne striper i mørkere farge; brun, sort eller olivengrønn. Skallplatene kan være dekket med brunt eller sort belegg.

Kapperanden er relativt smal, og er dekket av uryddig organiserte små rektangulære skjell med svake langsgående striper. Kapperanden er gul, oransje eller brun.

Utbredelse

Leptochiton asellus finnes i Nordøst-Atlanteren fra Svalbard og Barentshavet i nord til Spania i sør. Den finnes langs hele Norskekysten.

Levesett

Leptochiton asellus finnes fra like under fjæresonen ned til 250 meters dyp. Arten lever på stein, grus og skjell.

Leddsneglene bruker den muskuløse foten til å holde seg fast på stein, skjell eller annen hard bunn. 

Leptochiton asellus som har rullet seg sammen. På undersiden synes den muskuløse foten til venstre og munnen til høyre. 

Forvekslingsarter

Leptochiton asellus kan forveksles med Leptochiton arcticus, men skilles fra denne ved hjelp av mønsteret og formen på skallplatene. Hos Leptochiton arcticus har skallplatene en rundere form, og granulene på sidene av skallplatene arrangert i quincunx, et mønster hvor fire granuler danner et kvadrat med en femte i midten.

Kilder

Kaas P (1981). Scandinavian species of Leptochiton Gray, 1847 (Mollusca, Polyplacophora). Sarsia 66: 217–229.

Kaas P og Van Belle RA (1985). Monograph of Living Chitons (Mollusca: Polyplacophora), Volume 1. Order Neoloricata: Lepidopleurina. E. J. Brill, Leiden.