Artsdatabanken har oppgaven med å vurdere økologisk risiko knyttet til arter som ikke er naturlig hjemmehørende i Norge (fremmede arter), og føre oversikt over slike arter som er påvist i landet.  

I mangel på en anerkjent internasjonal metode for økologisk risikovurdering av fremmede arter, har Norge utviklet et kriteriesett som er kvantitativt og generelt. Det vil si at kriteriesettet kan brukes på samtlige organismegrupper, og at risikokategoriene dermed er sammenlignbare på tvers av sopper, insekter og karplanter. Dette har vært et nybrottsarbeid som har pågått over lang tid.

Første generasjons kriteriesett som ble benyttet på noen utvalgte arter i 2007; Norsk svarteliste 2007 – økologiske risikovurderinger av fremmede arter, var basert på kvalitative vurderinger av økologiske effekter. Sannsynligheten for introduksjon, spredning og effekt på stedegne arter ble uttrykt i tre kategorier: ‘høy’, ‘ukjent’ og ‘lav’. Slike kvalitative vurderinger inneholder en høy grad av subjektivitet, og vurderingene er lite repeterbare.

I samråd med Artsdatabanken startet Senter for bevaringsbiologi (senere Centre for Biodiversity Dynamics), ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) arbeidet med å utvikle en standardisert metodikk for å vurdere fremmede arters økologiske risiko. Denne metoden har underveis blitt modifisert slik at den kan anvendes på tvers av alle organismegrupper, og det var denne metoden som dannet grunnlaget for den andre økologiske risikovurderingen av fremmede arter i Norge; Fremmede arter i Norge – med norsk svarteliste 2012. Metoden var basert på et semi-kvantitativt kriteriesett, dvs. på noen av kriteriene ble det brukt verbale beskrivelser og ikke tall for å avgrense kategoriene, og kriteriesettet ble brukt på alle fremmede arter per definisjon og avgrensing.

Innspill på metode og risikovurderinger

Siden risikovurderingen i 2012 har metoden blitt ytterligere justert, bl.a som følge av at Artsdatabanken ønsket innspill fra relevante myndigheter, andre brukere og fageksperter. Det var viktig å ha en brei forankring av arbeidet og å kjenne kunnskapsbehovene til de ulike brukerne, og en etterlysning av brukerbehov ble gjort i 2014. I etterkant ble det satt ned en referansegruppe som jobbet videre med metodejusteringen, før vi hadde en offentlig innspillsunde på metode og kriteriesett i 2015.

Metoden i 2018 er i sin helhet kvantitativ. En kvantitativ metode betyr at vurderingen er basert på numeriske verdier, heller enn subjektive termer som lav, moderat og høy, for å anslå artens økologiske påvirkning i norsk natur. En fullstendig oversikt over metoden som er brukt i 2018 finnes i publikasjonen Retningslinjer for økologisk risikovurdering av fremmede arter, versjon 3.5. Der finnes også en oversikt over endringer i metoden fra 2012 til 2018 som i hovedsak gjelder noen justeringer i avgrensningen av en fremmed art (historisk, geografisk, økologisk og taksonomisk), og noen justeringer i kriteriesettet. Selve grunnstrukturen er uendra, men enkelte terskelverdier på kriteriene er justert, og beregning av ekspansjon har fått en ny definisjon. Det har også blitt tatt hensyn til flere viktige brukerbehov. I 2018 er usikkerhet synlig i vurderingene, en har tatt hensyn til geografisk variasjon der det har vært mulig ut fra kunnskapsgrunnlaget, og det har blitt vurdert et utvalg av regionalt fremmede arter. 

Metodeutviklingen og det arbeidet som Norge har gjort på fremmede arter har blitt lagt merke til i andre land, og den norske metoden GEIAA (Generic Ecological Impact Assessment of Alien Species) har vært et viktig bidrag i arbeidet med fremmede arter i Europa. Det er spesielt interessant at Sverige i sitt første arbeid med å vurdere økologisk risiko nå benytter den norske metoden.