Unge fruktlegemer av fiolkorallsopp har en karakteristisk fiolett farge.

Denne arten, med et vakkert fiolettfarget belte i nedre del, er umiddelbart gjenkjennbar om man befinner seg i en kalkrik barskog uten innslag av edle lauvtrær i form av eik eller bøk. Er det eik eller bøk i nærheten kan nemlig den nærstående Ramaria fumigata også finne på å dukke opp.

Kjennetegn

Eksemplarer av fiolkorallsopp fotografert ved Fillstabäcken, Jemtland, Sverige den 27. august 2010.

Fiolkorallsopp har sitt kjerneområde i kalkrik granskog.

Fruktlegemene er relativt små til middels store, ofte slanke, men forekommer typisk i store klynger og hekseringer. Fargen er leirgråbrun med noe olivenskjær. På unge individer er fargen karakteristisk fiolett, à la fiolgubbe Gomphus clavatus, på stamme og i nedre del av greiner, men ved eksponering for luft forsvinner fiolettfargen snart. Flekker av fiolett kan henge igjen på foten der fruktlegemet er beskyttet for eksempel av mose. Greinene er brungrålige, leirfargete til olivengrå, og greinvinklene er u-formete. Fotbasisen er rund. Kjøttet er hvitt.

Sporene er 9–11 x 4,5–5 μm, smalt tåreformete og middels vortete. Vortene er utdratt, men sitter ikke i rader. Hyfene har bøyler, noe som også gjelder basalmycelet, der hyfene for det meste er glatte, men det finnes også en del basalmycelhyfer som er dekket med krystaller.

Habitat og utbredelse

Dette er en sjelden og strengt næringskrevende art som vokser i kalklågurtgranskog og bærlyng-kalklågurtskog. Kjerneområdet er i granskog (ofte på lokaliteter med fiolgubbe), på kambrosiluriske bergarter i området Indre Oslofjord til Mjøsa, men den er også funnet på kalkrik grunn i Nord-Trøndelag. I Sverige er arten funnet i kalkområder nord til Jemtland. Fra Finland er det bare rapportert noen få funn helt i sør.

Natur i Norge (kartleggingsenheter): T4-C-4, T4-C-8 og muligens T4-C-12. Det vil si at arten finnes i kalklågurtskog med gran og også i skog med både gran og furu.

Forvekslingsarter

Fiolkorallsopp er karakteristisk med sin spesielle fiolettfarge som ung. Den kan vanskelig forveksles med noen annen art i barskog, men har en dobbeltgjenger i eik- og bøkeskog, Ramaria fumigata sensu auct. eur. (se denne), som har enda sterkere lilla-fiolette farger som helt ung og noe lengre/smalere sporer. De to artene er genetisk klart atskilt. Fiolkorallsopp har merkelig nok vært blandet sammen med mørknende korallsopp i Mellom-Europa (jf. Christan som forklarer dette i sin Ramaria-monografi 2008), men sistnevnte har svært annerledes karakterer. Det er beskrevet flere varieteter under navnet R. fennica fra Mellom- og Sør-Europa, og noen av disse kan vise seg å være gode arter.

Fiolkorallsopp ble først funnet i Norge i Gran i 1997. En angivelse fra Ringerike (Brandrud 1997) synes å være basert på gammelt og feilbestemt materiale. Arten ble første gang korrekt publisert i rødlistesammenheng (Brandrud m.fl. 2010a), noe som også gjelder for de fleste andre korallsopparter.