Slåttegresshoppe
Chorthippus biguttulus
-
- Lisens
- CC BY-SA 3.0
- Opphav
- Hallvard Elven
- Opphav
- Göran Liljeberg
- Last ned
- Rediger (Krever innlogging)
Slåttegresshoppe er en middels stor art med meget variable fargetegninger. Arten er særlig vanskelig å skille fra gråbrun markgresshoppe. Arten foretrekker varme lokaliteter, gjerne litt skrinne, sørvendte skråninger. Den finnes i Sørøst-Norge og langs Sørlandskysten.
- Innhold
- Størrelse
- Kjennetegn
- Forvekslingsarter
- Totalutbredelse
- Utbredelse i Norge
- Levested og økologi
- Sang
Hann av slåttegresshoppe Chorthippus biguttulus
Størrelse
Kroppslengde hann 13–16 mm. Kroppslengde hunn 16–23 mm.
Kjennetegn
Middels stor art som kan variere forholdsvis mye i farge. Den er vanligvis grå, gråbrun eller grønn, men kan også ha andre farger. Den kan være ensfarget eller flerfarget, jevnt farget eller spraglet. Bakkroppsspissen er oftest oransje eller rødlig, særlig hos hannen. Ryggskjoldet har både sidelister og midtkjøl. Sidelistene er tydelig vinklet innover i framre halvdel av ryggskjoldet. Midtkjølen er gjennomskåret av en tverrfure rett framfor midten av ryggskjoldet. Vingene er fullt utviklet og rekker vanligvis et godt stykke bakenfor knærne på bakbenene. Framvingens framkant er utvidet ved basis (fellestrekk for slekten). Hos hannen er framvingens costal- og subcostalfelt kraftig utvidet, mens hunnen har normale (smale) costal- og subcostalfelter. Hannen har 80–130 stridulasjonstapper, hunnen har 75–120 stridulasjonstapper.
Forvekslingsarter
Arten er meget lik gråbrun markgresshoppe men er gjennomsnittlig litt mindre. Hannene hos de to artene kan skilles ved at framvingens costal- og subcostalfelt er kraftigere utvidet hos slåttegresshoppe enn hos gråbrun markgresshoppe. Hunnene må skilles på antallet stridulasjonstapper på innsiden av baklåret. Hos gråbrun markgresshoppe har hunnen 45–70 tapper, mens hunnen av slåttegresshoppe har 75–120 tapper. I felt skilles de to artene lett på sangen (se denne). Arten kan forveksles med Chorthippus apricarius (ikke norsk) og med stor køllegresshoppe og liten køllegresshoppe, som også har vinkelformet innskårne sidelister på ryggskjoldet. Arten skilles fra Chorthippus apricarius ved at tverrfuren på ryggskjoldet skjærer gjennom midtkjølen rett foran, ikke rett bak, midten av ryggskjoldet. Arten kan skilles fra liten køllegresshoppe ved at framvingen er utvidet ved basis, og fra begge køllegresshoppeartene ved at antennene ikke er fortykket i spissen. Hos de øvrige artene av små markgresshopper er ryggskjoldets sidelister enten tilnærmet parallelle eller jevnt avrundet innover i framre halvdel av ryggskjoldet, eller mangler helt.
Totalutbredelse
Utbredt over hele Europa bortsett fra helt i nordvest og helt i sør. Utbredelsen strekker seg videre østover inn i Russland. Den østlige utbredelsen er dog ikke godt kartlagt på grunn av sammenblanding med andre arter.
Utbredelse i Norge
Arten er forholdsvis vanlig i Sørøst-Norge, og går nordover opp de store dalførene til nordre Oppland og sørover langs Sørlandskysten til Vest-Agder. Arten har sannsynligvis ekspandert i Norge i nyere tid.
Levested og økologi
Arten er knyttet til varme lokaliteter, og foretrekker gjerne sørvendte, soleksponerte, litt skrinne skråninger. Den kan finnes i beiteenger og slåtteenger, og kan også opptre på strender og i varme veikanter. Den opptrer ofte sammen med gråbrun markgresshoppe men velger vanligvis en varmere del av lokaliteten. Den kan finnes i stort antall på lokaliteten. Eggene legges i kapsler som kan inneholde mellom 6 og 12 egg. En hunn kan legge opp til 20 slike kapsler. Eggene plasseres litt under jordoverflaten i tørr, løs sandjord. De overvintrer kun én gang, og nymfene kan vanligvis finnes fra begynnelsen av mai. De gjennomgår fire nymfestadier. Den voksne gresshoppen er vanligvis aktiv fra midten av juli. Både hannen og hunnen er gode flygere som kan tilbakelegge forholdsvis lange strekninger. Både nymfer og voksne lever utelukkende av planteføde, fortrinnsvis gress. Arten spiller helst i sol.
Sang
Lokkesangen består av en serie med 1,5–3 sekunder lange elementer «frrrrrt». Hvert element starter svakt, øker regelmessig i styrke for så å avsluttes forholdsvis brått. Serien består typisk av 3–5 slike elementer med rundt et sekunds mellomrom imellom. Sangen kan variere en del fra bestand til bestand. Den er forholdsvis kraftig, og kan høres på nærmere 15 meters avstand. Arten kan lett skilles fra den ellers svært like arten gråbrun markgresshoppe på sangen. Mens hvert sangelement varer mer enn et sekund hos slåttegresshoppe, varer det bare et brøkdels sekund hos gråbrun markgresshoppe.