Fjellgresshoppe er en forholdsvis stor markgresshoppe med vanligvis reduserte vinger. Den lever i høyfjellet og foretrekker varme, sørvendte skråninger over tregrensa. Den finnes i fjellregionen i hele Norge.

Hunn av fjellgresshoppe Bohemanella frigidus

Merk de røde bakleggene som skiller arten fra skoggresshoppe.

Størrelse

Kroppslengde hann 17–21 mm. Kroppslengde hunn 22–27 mm.

Kjennetegn

Forholdsvis stor, litt klumpete art. Kroppen er sylindrisk. Grunnfargen er gjerne grå eller brun med kontrasterende svarte flekker, men kan også slå litt over i grønt eller gult. På hver side av ryggskjoldet finnes det vanligvis en gul, langsgående stripe mot mørk bakgrunn. Bakkroppen kan ha mer eller mindre tydelige alternerende mørke og lyse tverrbånd. Bakleggen er mer eller mindre tydelig rødlig. Ryggskjoldet mangler eller har utydelige sidelister, men har en midtkjøl som er gjennomskåret av flere tverrfurer. Ryggskjoldets bakkant sett ovenfra er svakt tilspisset. Vingene er reduserte og når vanligvis ikke helt til midten av bakkroppen. Fra tid til annen kan individer med nesten fullt utviklete vinger påtreffes. Nymfene ligner de voksne.

Forvekslingsarter

Arten ligner særlig på skoggresshoppe, som også har kontrastrike tegninger og reduserte vinger. De to artene kan skilles på formen på ryggskjoldet, plasseringen og lengden av vingene, og fargen på bakleggen. Hos skoggresshoppe er ryggskjoldets bakkant sett ovenfra mer avrundet, vingene er betraktelig kortere og er festet lengre fra hverandre, og bakleggene er blålige, ikke rødlige.

Totalutbredelse

Arten finnes i Skandinavia, Alpene, og i isolerte forekomster i nordlige fjellområder i Russland samt i nordlige Canada. Arten levde sannsynligvis på tundraen sør for isbreen under siste istid, og fulgte breen nordover når den trakk seg tilbake.

Utbredelse i Norge

Arten følger fjellområdene fra indre Telemark nord til Finnmark. I den nordlige delen av utbredelsesområdet finnes arten ned til havnivå.

Levested og økologi

Arten lever i høyfjellet og foretrekker varme, sørvendte skråninger over tregrensa. Den finnes gjerne på rabbesivheier og i blåbærlier, men går også ned i vier- og bjørkeregionen. Eggene legges utover sommeren og høsten, og nymfene dannes inne i egget samme høst slik at de raskt kan klekke etter overvintringen. Nymfene klekker om våren straks det blir varmt i bakken. De voksne opptrer gjerne fra begynnelsen av juli og utover.

Sang

Arten synger ikke.